Hensikt og omfang
Sikre adekvat isolering og prøvetakning ved mottak og behandling av pasienter som overføres i fra helseinstitusjoner i utlandet utenfor Norden til sykehjem.
Ansvar/målgruppe
Ansatte som tar imot og behandler pasienter som overføres direkte i fra helseinstitusjoner i utlandet utenfor Norden.
Handling
Isolering
Dråpesmitte isolering skal opprettholdes til det foreligger negative svar på 2. prøvesett for screening på resistente bakterier og sopp.
Screening for resistente mikroorganismer
- Pasienter skal screenes for resistente mikroorganismer som MRSA, ESBL og VRE. I tillegg skal de testes for Acinetobacter baumannii, Candida auris og LRE.
- Prøvetakingssteder er vist i tabellen nedenfor.
- Alle screeningprøver tas snarest mulig etter innleggelse.
- For pasienter som overflyttes direkte fra sykehus, skal det tas et nytt sett med screeningprøver 7 døgn etter innleggelse. Det 2. screeningprøvesettet tas på de prøvestedene som var negative i 1. prøvesett.
- Isolering skal opprettholdes til alle analyser fra siste prøvesett er besvart negative.
Prøvetakingssteder
Mikroorganisme | Nese | Hals | Perineum | Anus eller avføring | Begge aksiller og begge lysker med samme pensel | Hvis aktuelt: Sår, kateterurin, dren, trakeal/tubesekret, øregang |
MRSA | x | x | x |
|
| x |
ESBL |
|
|
| x |
| x |
VRE og LRE |
|
|
| x |
| x |
Acinetobacter baumannii |
| x |
| x | x | x |
Candida auris | x |
|
|
| x | x |
Utfylling av prøverekvisisjon og utstyr til prøvetaking
Prøvelokalisasjon og ønsket undersøkelse må komme tydelig frem på rekvisisjon. Det er svært viktig at det benyttes prøvetakingspensel som egner seg for påvisning av resistente bakterier og sopp. Det skal brukes flytende Amies medium (eSWAB, se figur). Det er det nok med én prøvepensel fra hver lokalisasjon til både MRSA, ESBL, VRE/LRE, Acinetobacter baumannii og Candida auris.
Fremgangsmåte ved prøvetaking
Nese
Prøve tas fra innsiden av begge nesebor (vestibulum nasi). Penselen stikkes ca. 1 cm inn i neseåpningen og roteres 2 ganger rundt hele omkretsen av neseboret, deretter 2 ganger i motsatt retning.
Pass på at penselen kommer i kontakt med alle deler av neseboret, også øvre del. Samme pensel brukes til begge nesebor. Fukting av penselen er ikke nødvendig.
Hals
Stryk med penselen over begge tonsiller og bakre svelgvegg.
Perineum
Prøven tas fra hudområdet foran endetarmsåpningen. Fukting av penselen er ikke nødvendig.
Aksiller og lysker
Penselen strykes 3 ganger frem og tilbake i hver armhule, deretter kan samme pensel brukes til prøvetaking fra begge lysker ved å stryke 3 ganger frem og tilbake langs lyskefoldene. Fukting av penselen er ikke nødvendig.
Analpensel
Penselen føres 1-2 cm inn i analåpningen og roteres et par ganger.
Det må være synlig avføring på penselen etter prøvetaking.
Sår/eksem/unormal hud
Ved prøve fra sår og lignende vaskes eventuelt synlig puss bort med sterilt saltvann før prøvetaking. Ved prøvetaking fra tørre hudområder fuktes penselen med 1 dråpe sterilt vann/saltvann før prøvetaking.
Kateter, dren, trakeostomi, intravaskulære katetre o.a. fremmedlegemer
Prøve tas fra huden rundt innstikkstedet.
Urin
Hvis pasienten har blærekateter, tas det også urinprøve.
Øregang (ved symptomer fra øregangen f.eks. øregangseksem)
Pensel roteres i ytre del av øregangen.
Referanser
FHI: Anbefalt screening for resistente mikrober hos pasienter overflyttet fra utlandet
Retningslinje fra OUS Pasienter fra Ukraina - smitteverntiltak
FHI: MRSA-veilederen. Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner. Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet 2009. Sist oppdatert i 2016.
FHI: ESBL-holdige gramnegative stavbakterier - smitteverntiltak i helseinstitusjoner
FHI: Enterokokkinfeksjon (inkl. vankomycinresistente enterokokker, VRE) - veileder for helsepersonell
FOR 2005-06-17 nr 610: Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten. Sist endret FOR-2019-12-20-1930 fra 01.01.2020.
Rundskriv IK-28/96. Råd for anvendelse av smittevernlovens § 3-3. Forhåndsundersøkelse av pasienter - smittsomme sykdommer. Statens helsetilsyn november 1996.
FOR 2003-06-20 nr 740: Forskrift om Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS-forskriften). Sist endret FOR-2022-06-01-949 fra 01.06.2022.
FOR 1995-01-01 nr 100: Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer. Sist endret FOR-2018-10-24-1621.