Å hindre smitteoverføring til andre pasienter, personalet og miljø.
Dette omfatter alle nærkontakter av pasienten, dvs. pasienter på samme rom, pleiepersonale og pårørende.
Formålet er oppdage smitte tidlig, stoppe smittespredning og unngå utbrudd.
Ansvar/målgruppe
Instutisjonens ledelse, avdelingsledelse, tilsynslege/sykehjemslege og kommuneoverlege. Ansatte som skal ha pasientkontakt.
Symptomer og forløp: Kort forløp med uvelhetsfølelse, kvalme, brekninger, magesmerter, muskelverk, diaré og feber. Varer vanligvis kun 1-2 døgn.
Definisjon utbrudd: Hvis to pasienter er isolert med samme symptomer/agens og det samtidig er sykt personale.
Ved mistanke om smittsom gastroenteritt isoleres pasienten på dråpesmitte (rosa). Anbefaler bruk av munnbind med visir/briller i arbeid hos pasienter med oppkast.
Ta avføringsprøver av maks. 4-5 syke pasienter så tidlig som mulig i forløpet.
Ved mistanke om matbåren infeksjon skal Mattilsynet varsles.
Er sykdommen nominativ meldingspliktig, skal dette meldes til folkehelseinstituttet/MSIS.
Etter gjennomgått infeksjon kan man i enkelte tilfeller være smitteførende i lengre tid. Betydningen av god personlig hygiene generelt er viktig og spesielt etter toalettbesøk og ved all håndtering av mat. Ingen kjent smitteutskiller kan delta i:
Se Folkehelseinstituttet for kontrollprøver
Første kontrollprøve bør tidligst tas etter 48 timer uten symptomer. Minimum 24 timer mellom prøvene. Etter antibiotika behandling kan prøve tidligst tas etter en uke.
Basale smittevernrutiner i helsetjenesten - FHI 130410
Kontroll og oppfølging av pasienter med tarminfeksjoner - veileder for helsepersonell
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|