Prosedyren skal forebygge luftveisinfeksjon og smittespredning. Nedre luftveisinfeksjon (NLI) er infeksjon i luftrør (trachea), bronkier og lungevev. Lungebetennelse (pneumoni) er den mest alvorlige NLI. De vanligste bakteriene er pneumokokker og gram negative stavbakterier. Virus som f.eks influensa kan gi både øvre og nedre luftveisinfeksjoner. Definisjon på NLI er; hoste, feber, purulent ekspektorat og anstrengt, hurtig respirasjon.
Ledere har ansvar for at prosedyren gjøres kjent. Den enkelte ansatt som deltar i behandling og pleie har ansvar for å etterleve prosedyren.
Forebygging av luftveisinfeksjoner omhandler både tiltak for å redusere risikofaktorer for utvikling av infeksjon og tiltak for å hindre spredning av smittestoff.
Generelle smitteforebyggende tiltak
Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter. Håndhygiene
er et av de viktigste tiltakene for å forebygge luftveisinfeksjoner i sykehus.
Utfør håndhygiene før og etter prosedyrer i luftveiene. Sekreter fra luftveiene regnes alltid som smitteførende. Benytt hansker ved fare for kontakt med luftveissekreter eller utstyr som har vært i luftveiene.
Forebygge apirasjon
Aspirasjon er mageinnhold som havner i luftveiene. Mageinnhold gir betennelsesreaksjon i nedre luftveier fordi mageinnholdet er surt, det kan også bringe med seg bakterier og gi infeksjon.
Pasienter som er utsatt for aspirasjon | Tiltak for å forhindre aspirasjon |
Pasienter med nedsatt bevissthet, har nedsatt evne til til å svelge og er kvalme med brekninger.
Måltider og sondeernæring
| Heve hodeenden på sengen. Hvis pasienten må ligge flatt anbefales stabilt sideleie.
Sitte godt oppreist i sengen eller sitte i en stol ved måltider. Ved sondernæring må en jevnlig kontrollere at sonden ligger på plass. |
Mobilisering og smertelindring
Pasienter som er medtatte, eller er dårlig smertelindret, kan ha overfladisk respirasjon og nedsatt hosteevne. Dette kan medføre opphopning eller stagnasjon av sekret, og sammenfall av deler av lungene (atelektase). Mobilisering gjør det lettere å hoste opp sekret. Bruk av PEP- maske/ ventil (positive expiratory pressure) der en puster ut mot motstand, vil ”åpne” lungene og virker sekretmobiliserende. Ved sengeliggende pasienter anbefales det å snu pasienten ofte (hver 2. time) for å løsne slim. Fysioterapi anbefales hvis mulig.
Godt munnstell kan virke forebyggende mot NLI. Pusting med åpen munn, kontinuerlig oksygentilførsel eller lite væskeinntak kan føre til at slimhinnene tørkes ut. Tørre slimhinner fører til sprekker og sår som koloniseres med bakterier og kan være en inngangsport for infeksjoner.
Vaksinasjon
Vaksinasjon er et viktig tiltak for å forebygge smitte og redusere konsekvensene av sykdom. Vaksinasjon mot ulike luftveisagens anbefales til ansatte og pasienter med medisinsk risiko og underliggende sykdom. Influensa forårsaker årlig alvorlig sykdom og dødsfall i sårbare grupper. Høy vaksinasjonsdekning blant helsepersonell og beboere kan redusere influensasykdom og utbrudd i helseinstitusjoner.
Fjerning av sekret i luftveiene.
Suging i luftveiene benyttes for å fjerne ekspektorat, men det innebærer også en risiko for å føre mikrorganismer ned i luftveiene. Luftveiene regnes som sterile nedenfor stemmebåndene. Ved suging i luftveiene tas nytt, sterilt sugekateter for hver gang, og en bruker aseptisk teknikk. Da blir den delen av kateteret som skal ned i luftveiene holdt steril.
Medikamentforstøver/Nebulisator
Håndholdt inhalasjonsutstyr (spray med inhalasjonskammer, diskus, turbuhale m.fl.)
Referanser:
FHI Vaksinasjonsveileder for helsepersonell, vaksinasjon av personer 65 år og eldre (hentet 05.02.2024)
Akselsen P. E. (2018). Smittevern i helsetjenesten (3.utgave). Gyldendal Norsk Forlag AS. Kap.15 s.163-173