Hensikt og omfang

Sikre en kunnskapsbasert og enhetlig fremgangsmåte for helsepersonell som skal administrere oksygenbehandling (O2) (1).

Andre retningslinjer gjelder ved traumer, akutt koronarsyndrom, hodeskader, clusterhodepine, graviditet og ved oksygenbehandling av barn.

Ansvar/målgruppe

Helsepersonell som skal administrere/ gjennomføre oksygenbehandling

Indikasjon

Yngre voksne pasienter med hypoksemi uten påvist kronisk lungesykdom som har SaO2 < 95 % uten oksygentilførsel (2-4).
Pasienter over 70 år uten påvist kronisk lungesykdom som har SaO2 < 93 % uten oksygentilførsel (2-4).
Pasienter med kjent respirasjonssvikt som har SaO2 < 90 % uten oksygentilførsel (2, 5).
Oksygensaturering skal alltid tolkes sammen med pasientens kliniske tilstand (2, 3, 5).
Ved palliativ omsorg kan pasienten ha subjektiv effekt av oksygen. Da er det ikke nødvendig med satureringsmål eller monitorering (3, 6-8).
Oksygenbehandling ved pneumothorax og toksisk inhalasjon
Andre retningslinjer gjelder ved traumer, akutt koronarsyndrom, hodeskader, clusterhodepine, graviditet og ved oksygenbehandling av barn.

Kontraindikasjon

Forsiktighet utvises overfor alle pasienter med kronisk respirasjonssvikt type 2 med tanke på utvikling av hyperkapni og respiratorisk acidose (3, 5, 9, 10).
Pasienter med subjektiv dyspnòe følelse, uten samtidig hypoksemi, har ikke effekt av oksygentilførsel. Ved palliativ behandling gis oksygen kun om det har åpenbar symptomlindrende effekt (3, 11).

Pasientinformasjon

Informer pasienten om hvorfor oksygenbehandling er nødvendig (3, 6, 9, 10).
Pasienten skal puste normalt (3)
Luftstrømshastighet justeres på bakgrunn av oksygensaturering. Informer pasienten om at oksygenbehandling derfor kun skal justeres av helsepersonell (3, 10).
Vanligvis er det behov for oksygentilførsel i kort tid og oksygen kan derfor bli seponert mens annen behandling fortsetter (3).
Pasienten informeres om å gi beskjed ved ubehag i nesen (3, 10).
Oksygengassen kan gjøre omgivelser lett antennelige, og det er derfor ikke lov å ha åpen flamme eller røyke der oksygenbehandling pågår (9, 10, 14).

Handling

Klikk på overskriftene i tabellen for å komme direkte til kapittelet:

Indikasjon/kontra-indikasjon	Ordinasjon	Observasjon	Behandlingsmål
Fukting	Flowmeterinnstilling	Luftstrømshastighet	Hygiene

Ordinasjon

Oksygen er et legemiddel og skal ordineres og dokumenteres av lege på pasientens kurve med grenser for luftstrømshastighet og ønsket mål for oksygensaturering. Unntak er akuttsituasjoner der lege ikke er til stede eller ved hjertestans (3, 10).
Valg av utstyr er en del av ordinasjonen ved start av oksygenbehandling. Utstyr og luftstrømshastighet justeres underveis i behandlingen for å nå oksygensatureringsmål hos den enkelte pasient (1-3, 10).
Ansvarlig sykepleier på hver vakt dokumenterer oppstart, endringer/pågående og avslutning av oksygenbehandling på kurven med dato og klokkeslett (1, 3, 10).

Observasjon

Observer før oksygenbehandling starter og fortløpende, samt eventuelle endringer i:

Respirasjon: respirasjonsfrekvens, dybde/rytme, bruk av hjelpemuskler
Bevissthetsnivå
Puls: frekvens
Hodepine, hudfarge, tremor
Allmenntilstand.
Får pasienten munntørrhet, tørre og såre neseslimhinner, neseblødning, hudirritasjoner i ansiktet, eventuelt trykk/gnag bak ørene, over og under nesen, iverksett tiltak, rapporter og dokumenter observasjonen (1-3, 6, 9, 10).

Noen pasienter bør monitorers kontinuerlig med pulsoksymeter og hvis nødvendig også med gjentatte arterielle blodgasskontroller med ordinert frekvens (3, 5, 9, 10 ). De fleste kan klare seg med satureringskontroller med ordinert frekvens.

Fjern falske negler/neglelakk der sensor/fingerproben til pulsoksymeter festes. Pekefinger er førstevalg (1, 6).
Ved bruk av sensor/øreprobe må øreflippen være «stor nok» og ikke ha øredobber
Alternativt kan også sensor/proben plasseres på tær eller i pannen. Velg plassering der blodsirkulasjon er best og risiko for at sensor/proben løsner minst (9, 10).
Nesebrille og maske må sitte godt for å hindre luftlekkasje slik at pasienten sikres optimal oksygenering (6, 9).
Hjelp pasienten til sittestilling eller sengeleie som muliggjør optimal ventilasjon og gassutveksling (3, 6, 9, 10, 12).
Sjekk at oksygenutstyr og pulsoksymeter fungerer (6, 10).
Dersom oksygen gis via maske må huden rundt nese/munn vaskes/tørkes og sjekkes regelmessig for å hindre hudirritasjon (3, 6, 10).

Behandlingsmål

Korrigere hypoksemi og redusere symptomer på dette (2, 3, 5, 9).

For akutt syke, men ellers lungefriske pasienter, er satureringsmål: 94 - 98 % (3, 9).

For pasienter med hyperkapnisk respirasjonsrisiko er satureringsmål: 88 - 92 % (3, 9).
For pasienter med erkjent hyperkapniproblem ved tidligere forsiktig O2- behandling er saturasjonsmål: 85 – 88 %.
Redusere kardiopulmonal anstrengelse (9).

For ytterligere beskrivelse av hvordan oksygenbehandlingen monitorers, justeres og seponeres, se Flytskjema behandlingsprinsipp og Flytskjema behandlingsstige, samt anbefalinger f.o.m. 52 t.o.m. 84 i British Thoracic Society (BTS) guideline for emergency oxygen use in adult patients (3).

Fukting

Kaldfukting har minimal effekt og er ikke anbefalt som rutine ved oksygenbehandling (3, 9).

Fukting ved oksygenbehandling kan representere en infeksjonsrisiko (2, 3, 9, 13).
Ved oksygentilførsel < 4 L/min eller ved korttids høy luftstrømshastighet oksygentilførsel er det ikke behov for fukting (3, 6, 9, 10).
Individuelle hensyn må tas ved subjektivt ubehag og tørre, blødende neseslimhinner samt problemer med slimmobilisering pga. seigt ekspektorat (2, 3, 9, 10).
Ubehag med tørre neseslimhinner kan avhjelpes med 0,9 % NaCl nesespray (1).

Flowmeterinnstilling

Luftstrømshastighet metere/rotameter ser like ut, men kan likevel ha ulike kriterier for korrekt innstilling av luftstrømshastighet. Dette medfører en risiko for feil dosering av oksygen.
De viktigste tekniske dataene og instruksjonene for hvor kulen skal stå, er som regel angitt nederst på baksiden av "målerøret" på hvert enkelt luftstrømshastighetmeter som vist på disse bildene.

$P:\Pictures\oksygenbehandling.PNG$ $P:\Pictures\o2 - 2.JPG$

Luftstrømshastighet

Lav luftstrømshastighet (LFNC)

Lav luftstrømshastighet oksygentilførsel gir oksygen med en luftstrømshastighet som er så lav at den mengden oksygen pasienten får tilført vil avhenge av hvor raskt og dypt pasienten puster. Som en følge av dette vil fraksjonen av oksygen i inspirasjonsluften (FiO2) være variabel, avhengig av pasientens respirasjonsmønster. En kan oppnå både høy og lav FiO2 med lav luftstrømshastighet oksygentilførsel og en må ikke forveksle høy luftstrømshastighet eller lav luftstrømshastighet med høy eller lav konsentrasjon (13,16)

Utstyr:

Flowmeter til oksygen uttak fra vegg (hvit slange)
Oksygenslange
Nesebrille eller maske tilpasset pasientens situasjon og tilstand (1, 9 ). Nesebrille er førstevalg (1, 3, 5, 9 )
Pulsoksymeter skal være tilgjengelig der pasienter får oksygenbehandling (3, 4, 9, 10)
O2 - luftstrøms-veksler kan brukes

Ved behov for inhalasjonsbehandling:

O2- luftstrømshastighet veksler i hvit plast (som kan autoklaveres) kan benyttes for skifte av luftstrømshastighet-retning mellom inhalasjon og oksygentilførsel.

Høy luftstrømshastighet (HFNC)

I en høy luftstrømshastighets oksygenbehandling har oksygen/luftblanding så stor hastighet at det langt overstiger pasientens egen inspirasjonshastighet. Dette betyr at oksygenkonsentrasjonen blir konstant og uavhengig av hvorvidt pasienten puster fort eller langsomt, overfladisk eller dypt. Oksygenfraksjonen (FiO2) blir konstant, uavhengig av pasientens respirasjonsmønster (13, 16).
Pasienten kan også tilføres oksygen med høy luftstrømshastighet og varmfukting. Dette innebærer tilførsel av oppvarmet (37 grader) høy-Luftstrømshastighet-luft og oksygen med justerbar oksygenprosent og 100 % relativ fuktighet (44mg/L). Dette brukes ved mildt til moderat oksygeneringsbehov og behov for optimal fukting av slimhinner p.g.a. langvarig oksygenbehandling eller til pasienter med seigt ekspektorat (12, 17-20).

Hygiene

Utfør håndhygiene før en finner frem rent utstyr (26).
Oksygenslange mellom flowmeter og nesebrille/maske er engangsutstyr og kastes mellom hver pasient (26).
Nesebrille, O2 -masker med eller uten slange, mellomstykker og ventiler er engangsutstyr, og kastes mellom hver pasient. Det kastes også hvis det er defekt, har falt på gulvet eller er synlig skittent/tilstoppet. Og minst x 1/uke (1, 26).
Inspirasjonsslange, fuktkammer, filter på Høy luftstrømshastighet skiftes mellom hver pasient. Slangene skiftes ellers x 1 pr. uke (17, 26, 27).
Flergangsutstyr desinfiseres mellom hver pasient etter produsentens anbefalinger for bruk, vedlikehold og rengjøring (9, 26).
Treveiskobling og flowmeter overflate desinfiseres med 70 % spritservietter mellom hver pasient (1, 26).
Rengjør pulsoksymeter og sensor mellom hver pasient etter produsentens anbefalinger (9).
Håndhygiene etter kontakt med utstyr som har vært i kontakt med kroppsvæsker (10, 26).

Opprinnelig prosedyre med tilhørende dokumenter (metoderapport, søkehistorikk og relaterte lenker og filer); Oksygenbehandling for voksne pasienter innlagt på sykehus

Referanser

SI/17.17-17	Oksygenbehandling - Sjekkliste ved oppstart av langtidsbehandling med oksygen (LTOT), voksne
SI/17.34-02	Håndvask

Litteraturliste

Lungeavdelingen, Haukeland Universitetssjukehus H. Konsensus innad på lungeavdelingen. 2013.
Haukeland Universitetssjukehus H. Metodebok - akutt indremedisin: Haukeland Universitessjukehus; 2012.
O'Driscoll BR, Howard LS, Davison AG, British Thoracic S. British Thoracic Society (BTS) guideline for emergency oxygen use in adult patients. Thorax. 2008, Reviewed in 2011, update due for publication in 2014. Oct;63 Suppl 6:vi1-68. PubMed PMID: 18838559.
Hardie JA, Vollmer WM, Buist AS, Ellingsen I, Morkve O. Reference values for arterial blood gases in the elderly. Chest. 2004 Jun; 125(6):2053-60. PubMed PMID: 15189921.
Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging av personer med kols. Oslo: Helsedirektoratet; 2012.
Wilkins LW. Best Practices: Evidence-Based Nursing Procedures. 2 ed2007. p. 83.
Uronis H, McCrory DC, Samsa G, Currow D, Abernethy A. Symptomatic oxygen for non-hypoxaemic chronic obstructive pulmonary disease. Cochrane Database Syst Rev. 2011 (6):CD006429. PubMed PMID: 21678356.
Uronis HE, Currow DC, McCrory DC, Samsa GP, Abernethy AP. Oxygen for relief of dyspnoea in mildly- or non-hypoxaemic patients with cancer: a systematic review and meta-analysis. British journal of cancer. 2008 Jan 29; 98(2):294-9. PubMed PMID: 18182991. Pubmed Central PMCID: 2361446.
Wilkins RL, Stoller JK, Kacmarek RM. Egan`s Fundamentals of Respiratory Care. . 10 th ed. St. Louis, Missouri, USA: Mosby Elsevier; 2013.
Endacott R, Jevon P, Cooper S. Clinical Nursing Skills: Core and Advanced Skills. Kap.7. Oxford University Press, USA; 1 edition (July 1, 2009); 2009.
Campbell ML, Yarandi H, Dove-Medows E. Oxygen is nonbeneficial for most patients who are near death. J Pain Symptom Manage. 2013 Mar; 45(3):517-23. PubMed PMID: 22921175.
Hasani A, Chapman TH, McCool D, Smith RE, Dilworth JP, Agnew JE. Domiciliary humidification improves lung mucociliary clearance in patients with bronchiectasis. Chron Respir Dis. 2008;5(2):81-6. PubMed PMID: 18539721. Epub 2008/06/10. eng.
Cairo JM, Pilbeam SB, editors. Mosby's Respiratory Care Equipment. 8, Chapter 4, page 72, 73, 88-93, 109. ed. St.Louis, Missouri USA: Mosby Elsevier; 2010.
Helsedirektoratet. http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/retningslinjer-for-fylkesmennene-ved-behandling-av-forerkortsaker-/Sider/default.aspx. Juli 2018.
Care L-H. Sikkerhetstiltak ved bruk av medisinsk oksygen Oslo: Linde-Health CareAga Linde Gas Therapeutic Homecare; 1998 [cited 2006]. Available from: http://www.linde-healthcare.no/international/web/lg/no/like35lglgtno.nsf/repositorybyalias/brukerhandbok_3_no/$file/Brukerhandbok_3_NO.pdf.
Kallstrom TJ, American Association for Respiratory C. AARC Clinical Practice Guideline: oxygen therapy for adults in the acute care facility--2002 revision & update. Respiratory care. 2002 Jun; 47(6):717-20. PubMed PMID: 12078655.
Nyen S, Lindhjem M, Langmoen K, Hov L, Kristoffersen C, Mach U. Oksygenbehandling med High Flow/Optiflow. 24.06.2012: Fagprosedyrer.no Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer, Lovisenberg Diakonale sykehus; 2012.
Parke RL, McGuinness SP, Eccleston ML. A preliminary randomized controlled trial to assess effectiveness of nasal high-flow oxygen in intensive care patients. Respir Care. 2011 Mar;56(3):265-70. PubMed PMID: 21255498. Epub 2011/01/25. eng.
Dysart K, Miller TL, Wolfson MR, Shaffer TH. Research in high flow therapy: mechanisms of action. Respir Med. 2009 Oct;103(10):1400-5. PubMed PMID: 19467849.
Fisher&Paykel. Brukerhåndbok beregnet for helsepersonell. 2013.
MacDuff A, Arnold A, Harvey J, Group BTSPDG. Management of spontaneous pneumothorax: British Thoracic Society Pleural Disease Guideline 2010. Thorax. 2010 Aug;65 Suppl 2:ii18-31. PubMed PMID: 20696690.
Northfield TC. Oxygen therapy for spontaneous pneumothorax. British medical journal. 1971 Oct 9;4(5779):86-8. PubMed PMID: 4938315. Pubmed Central PMCID: 1799310.
Chadha TS, Cohn MA. Noninvasive treatment of pneumothorax with oxygen inhalation. Respiration. 1983;44(2):147-52. PubMed PMID: 6836190.
RW L. Pleural diseases. 6th ed. Philadelphia: Lippincott, Williams and WilkinsLippincott, Williams and Wilkins 2013.
Murray J, Nadel J, Mason R ea. Pneumothorax, chylothorax, hemothorax and fibrothorax. Textbook of respiratory diseases. 5th ed: Philadelphia: Saunders Elsevier; 2010. p. 1764-91.
Folkehelseinstituttet. Smittevernboka som eHåndbok: Folkehelseinstituttet; 2013. Available from:http://www.fhi.no/publikasjoner-og-haandboker/smittevernboka