Hensikt og omfang

Sikre god observasjon og riktig behandling av pasienter med kolsforverring

Ansvar/målgruppe

Helsepersonell i primær- og spesialisthelsetjenesten

Handling

Definisjon

En forverring (eksaserbasjon) er en økning av tungpustenhet, hoste, oppspytt med eller uten farge og/eller andre øvre og nedre luftveissymptomer hos en person med kols. Symptomene øker ofte i løpet av få dager og er mer uttalt enn den daglige symptomvariasjon ved sykdommen.

Diagnose

Diagnosen forverring av kols baseres på klinisk vurdering:

• Tungpust- gradering
• Kartlegging av infeksjonstegn (ekspektorat, CRP*, temp*)
• Kartlegging av tegn til hjerteinfarkt/ hjertearytmi (EKG)
• Kartlegging av tegn til lungeembolisme (blant annet blodprøve)
• Auskultasjonsfunn av thorax
• Eventuelt oksymetri
• Eventuelt rtg. thorax
• Eventuelt spirometri

Symptomer og observasjoner

• Bevissthetsgrad
• Økende tungpustenhet, observer respirasjon:
  • bruk av aksessorisk respirasjonsmuskulatur/hjelpemuskler
  • dybde (dyp eller overfladisk)
  • stridor (hvesende lyd)
  • frekvens (alvorlig ved > 25)
• Økende hoste
• Økende slimproduksjon/sputum
  • Endring av ekspektorat fra tidligere blankt/hvitt til gult, grønt eller brunt
• Økende puls (alvorlig ved > 120/min)
• Feber
• Eventuelt fallende oksygenmetning
• Observer pasientens hud (normal eller cyanotisk), særlig farge på lepper, negler og øreflipper
• Eventuelt økende CRP

Tiltak

Strakstiltak

• Berolige pasienten, eventuelt stryk over ryggen
• Åpne vindu
• Kald klut i panna
• Inhalasjonsbehandling
• Eventuelt medisin
• Blodtrykk/puls, respirasjonsfrekvens og oksygenmetning
• Oksygenbehandling hvis avklart med lege
• Ved behov kontakt annet fagpersonell

Hvis pasient har en egenbehandlingsplan, følg denne, eventuelt følg prosedyre: Akutt forverrelse av kols – voksne.

• Ved tilstedeværelse av minst to av følgende symptomer kan det være indikasjon for antibiotika:

• økt tung pust
• økt mengde ekspektorat
• økt purulens

• Det er viktig at pasienter med alvorlig kols kommer tidlig i gang med antibiotika og/eller kortikosteroider da dette kan hindre en alvorligere forverring/infeksjon med sykehusinnleggelse
• NB! En kolsforverring kan trenge antibiotikabehandling selv om pasient har normal CRP og er feberfri
• Oksygenbehandling er alltid en legeforordning hvis det ikke er gjort avtale om bruk av dette ved forverrelser på forhånd

Respirasjonstelling

• Sørg for at du tydelig ser at brystkassen hever og senker seg
• Legg evt. hånden på pasientens nedre del av brystkassen/øvre del av mellomgulv eller hold hånden foran nese og munn
• Tell respirasjonen i 30-60 sekunder

Ved rask respirasjonsfrekvens (>25 pr min)

Be pasienten sette seg på en stol med begge albuene støttet på bordplaten eller på lårene samtidig som pasienten setter føttene godt i gulvet. Alternativt la pasienten sitte på sengekanten eller i høyt ryggleie i seng.

Tiltak som kan hjelpe pasienten med å bryte en ond sirkel

• Sett deg rett overfor pasienten
• Etabler øyekontakt med pasienten og hold evt. han/hun i hendene
• Start å puste i samme tempo som pasienten
• Be pasienten følge ditt pustemønster og reduser tempoet langsomt

Ved overfladisk respirasjon

• Instruer pasienten i å puste langsomt inn slik at magen hever seg
• Oppfordre pasienten til å holde hånden på magen slik at han/hun kjenner at magen hever seg
• Be pasienten puste inn gjennom nesen. Det fører til roligere og mer basal respirasjon.
• Be pasienten om å puste ut gjennom nesten sammenpressede lepper (leppepust)

Oksygentilførsel med nesekateter/maske

• Oksygenbehandling hvis avklart med lege
• Kontroller at oksygenutstyret er riktig koblet sammen
• Kontroller at oksygenutstyret er plassert riktig på pasienten og at det ikke skaper ubehag
• Obs. tegn på CO2-opphopning (hodepine, sløvhet og vanskelig å vekke)

Indikasjoner for sykehusinnleggelse

Kolsforverringer kan være livstruende. Faktorer som taler for innleggelse på sykehus er:

• Manglende effekt av initial behandling
• Ny tilkommet SpO2 under 90 % eller cyanose
• Tidligere alvorlige kolsforverringer med behov for mekanisk ventilasjonsstøtte og langvarige sykehusopphold
• Sliten pasient, ny tilkommet tachykardi eller perifere ødemer
• Usikker diagnose, dårlig funksjonsnivå eller vanskelige hjemmeforhold
• Kompliserende komorbiditet
• Lang vei til sykehus

Er pasienten dårlig med truende respirasjonssvikt skal man starte behandling før/under transporten med bronkodilaterende medikamenter og kortikosteroider, og tilføre oksygen 1 liter/minutt på nesekateter dersom oksygenmetning er lav (SpO2 <92) eller ukjent.

Referanser

Litteraturliste

Nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging