Hensikt og omfang

• Lindre pustebesvær
• Forebygge ekspektoratstagnasjon og nedre luftveisinfeksjoner
• Sikre en kunnskapsbasert og enhetlig fremgangsmåte for helsepersonell som skal utføre inhalasjonsbehandling.
• Redusere faren for potensielle komplikasjoner ved inhalasjonsbehandling

Ansvar/målgruppe

• Helsepersonell som administrerer inhalasjonsbehandling i sykehus. Prosedyren kan være veiledende for andre.
• Alt personell som utfører prosedyren har ansvar for å holde seg faglig oppdatert
• Nyansatte og vikarer skal ha opplæring av erfaren sykepleier som innehar den nødvendige kompetanse

Indikasjon

• Voksne innlagte pasienter med luftveisobstruksjon som ikke kan bruke håndholdte inhalasjonsutstyr som for eksempel spray med spacer, diskus, turbuhaler, handihaler eller misthaler, på grunn av dårlig almenntilstand
• Inhalasjonsmedikamenter som forstøves kan gis i større doser enn medikamenter via håndholdte inhalasjonsutstyr
• Inhalasjonsmedikamenter foretrekkes fordi medikamentet blir deponert direkte i luftveiene hvor den trengs, og derfor har en rask bronchodilaterende effekt som letter pustebesværet nesten umiddelbart (1-5)

Kontraindikasjon

• Rapporterte bivirkninger på inhalasjonsmedikamentene
• Fysiske reaksjoner på høy luftfuktighet
• Utvis forsiktighet overfor pasienter med kjent hjerterytmeforstyrrelse
• Utvis forsiktighet overfor pasienter med nevromuskulære sykdommer og ekspektoratstagnasjon, pga mulige problem med å hoste opp ekspektoratet effektivt

Handling

Forberedelse og håndtering av utstyr og medikamenter

• Hånddesinfeksjon før en tar i rent utstyr (6, 7)
• Flow-meter til oksygenuttak eller luftuttak fra vegg
• Sjekk at forstøver-enhet er satt riktig sammen og at ingen deler mangler
• Maske eller munnstykke tilpasset pasientens situasjon og tilstand. Munnstykke er førstevalg (4, 8-10)

Ved forstøving av anticholinergika skal også munnstykke foretrekkes for å beskytte øynene best mulig mot medikamentdampen (4, 9, 10).

Dersom pasienten ikke tåler mye oksygen flyttes inhalasjonsutstyret fra oksygenuttak til luftuttak (4, 8, 11). Hvis pasienten likevel er hypoksisk, gis da ordinert mengde oksygen fra oksygenuttak, via nesekateter, parallelt med inhalasjonen (11).

• Flowmeter med hvit slange kobles til oksygenuttak
• Flowmeter air med hvit og svart slange kobles til luftuttak
• Hånddesinfeksjon før håndtering av medikamenter (6, 7)
• Det skal kun brukes steril væske til forstøving (7, 9, 12)
• Endose-pakning er anbefalt (1, 6-8)
• Endosebeholderne beskyttes mot lys (9)

Holdbarhet

• Endosebeholderne med Ventoline® (salbumatol) er holdbare i 3 måneder etter at folien er åpnet (9)
• Endosebeholderne med Atrovent® (ipratropiumbromid) er uten konserveringsmiddel og skal brukes umiddelbart etter at endosebeholderen er åpnet (9)
• Endose-pakning i "folie" som ikke er brukt skal overflate desinfiseres, unntatt ved isolert smittepasient, og legges tilbake på medisinrommet (6, 7)

Anbefalt behandling

• Standard blanding med bronkolytika:
  • Ventoline® (salbumatol) 2,5 ml (2 mg/ml) + Atrovent® (ipratropiumbromid) 2 ml (0,25 mg/ml) (1, 2), evt. 1 ml (0,5 mg/ml)
  • Denne blandingen kan gis uten legens ordinasjon til pasienter med kjent obstruktiv lungesykdom i påvente av at tilkalt lege ser til pasienten (8).
  • Ved plagsomme bieffekter som hjertebank og skjelvinger kan det eventuelt forsøkes å gi halvert styrke av inhalasjonen (8).

Ved astma

• Ventoline® endosebeholder 2,5 ml (2 mg/ml) + Atrovent® endosebeholder 2,0 ml (0,25 mg/ml) evt. 1 ml (0,5 mg/ml) blandes. Luftstrømshastighet 8 liter/minutt luft eller oksygen (1, 8)
• Ventoline® kan vurderes gitt kontinuerlig første timen hos astmatikere, senere med intervall x 4-8/døgn (1, 2, 13)
• Atrovent® kan gjentas hver time initialt, max 6 ganger første døgnet.

Etter hvert x 4/døgn (1, 2)

Ved plagsomme bieffekter som hjertebank og skjelvinger kan det eventuelt forsøkes å gi halvert styrke av inhalasjonen (8).

Alternativ til Ventoline® endosebeholdere (1, 2)

• 1(-2) ml Ventoline® stamløsning (5 mg/ml).
• Eventuelt 1(-2) ml Ventoline® stamløsning (1 mg/ml).
• Eventuelt 2(-4) stk. Bricanyl® (terbutalin) endosebeholdere 2 ml (2,5 mg/ml).

Ved KOLS

• Ventoline® 2,5 ml (2 mg/ml) x 4-8/døgn blandet med Atrovent® 2,0 ml (0,25 mg/ml) evt 1 ml (0,5 mg/ml) x 4/døgn (1, 7)
• Luftstrømshastighet 8 liter/minutt luft eller oksygen (1, 3). Utvis forsiktighet med bruk av oksygen når det er mulighet for CO2 retensjon

Ved plagsomme bieffekter som hjertebank og skjelvinger kan det eventuelt forsøkes å gi halvert styrke av inhalasjonen (8).

Standard inhalasjon ved slimmobilisering er 2 - 3 ml NaCl 9mg/ml (0,9 % ). Dette administreres ved behov (8).

Ved akutte exacerbasjoner av KOLS med slimproblem kan det vurderes å gi inhalasjon med hypertont NaCl 1 mmol/ml (5,8 %) (8, 14, 15)

NaCl-inhalasjon ved mye ekspektorat (CF/Bronkiektasier)

• Hypertont NaCl 1 mmol/ml (5,8 %) kan gis for å fukte luftveiene og tynne ut ekspektorat
• Luftstrømshastighet 8 liter/minutt luft eller oksygen (1, 8, 12)
• For å unngå bronchospasme gis hypertont NaCl sammen med Ventoline®:

Bland 2,5 ml Ventoline® (2 mg/ml) + 2,5 ml hypertont NaCl 1 mmol/ml (5,8 %). Kan gis som inhalasjon x 4-6 /døgn (12)

Pasientinformasjon

• Pasienten skal puste gjennom munnen med normalt tidal volum, dvs. den mengden luft du puster inn og ut i hvert åndedrag (5, 10, 11, 16, 17)
• Ved inhalasjon kommer medikamentet ned i luftveiene. Medikamentet virker raskt, åpner luftveiene umiddelbart og reduserer pustebesværet. Virkningen er kortvarig og må derfor gjentas. Max 4-8 inhalasjoner /døgn (1, 8, 17).
• Pasienten bør sitte under inhalasjonsbehandling for å optimalisere pustearbeidet, gassutvekslingen og deponering av medikamentet. Ved sengeleie må hodeenden heves (8, 10).
• En inhalasjon tar normalt 8-10 minutter med en luftstrømshastighet på 8 liter/minutt på oksygen eller luft (8, 16, 17).
• Ved slimmobilisering bør pasienten ha tørkepapir og pussbekken tilgjengelig (8).

Gjennomføring

• Observer pasienten før inhalasjonen starter med hensyn til respirasjonsfrekvens, inndragninger, hudfarge, respirasjonslyder, bruk av hjelpemuskler, bevissthetsnivå, almenntilstand. Får pasienten hostet opp ekspektorat? (1, 4, 8, 16, 17)
• Hånddesinfeksjon før medikamenthåndtering (6, 7)
• Kontroller at forstøverenheten er tom før du fyller på ny dose
• Ordinert medikament blandes direkte i forstøverkammeret, aseptisk teknikk (6, 7)
• Juster luftstrømshastighet til 8 liter/minutt (1, 4, 8)
• Kontroller at forstøveren fungerer og at det dannes en fuktig luftblanding/damp
• Forstøveren må stå mest mulig loddrett under inhalasjonen for at den skal forstøve hele dosen effektivt, og for å hindre at medikamentvæsken renner ut (8, 17)
• Inhalasjonen er ferdig når forstøveren "freser/spytter" medikamentrester (10, 17)
• Observer, rapporter og dokumenter eventuelt bivirkninger: Tachycardi, blekhet, skjelvinger, hodepine, munntørrhet, smerter/ubehag i øyne, tåkesyn (4, 8-10)
• Dersom inhalasjonen gis via maske sjekkes det at masken sitter godt over nese og munn for å forhindre lekkasje av forstøverdamp opp i øyne, samt for å sikre pasienten optimal doseutnyttelse (2, 4, 10, 17)
• Vask/tørk rundt nese og munn etter inhalasjonen for å forhindre hudirritasjon (2, 16)
• Etter at inhalasjonen er ferdig observeres pasienten med hensyn til respirasjonsfrekvens, inndragninger, hudfarge, respirasjonslyder, bruk av hjelpemuskler, bevissthetsnivå og almenntilstand. Har inhalasjonen hatt effekt på respirasjonen? Får pasienten hostet opp ekspektorat? Rapporter og dokumenter observasjonene (1, 2, 5, 8-10, 17)

Dokumentasjon av behandling

• Inhalasjonsmedikament skal ordineres av lege på kurven (8)
• Ansvarlig sykepleier og hjelpepleier på hver vakt dokumenterer gitte inhalasjoner i kurven og haker under riktig klokkeslett. Dersom pasienten får inhalasjon flere ganger enn 4, setter man eventuelt flere haker på kurven (8)
• Inhalasjonsmedisin blir forordnet med frekvens ”ved behov” for å sikre fleksibilitet. Pasienten skal likevel ha inhalasjon - fast minst x 4 (8)

Hygiene/ rengjøring

Følg Nedre luftveisinfeksjoner - Forebyggende smitteverntiltak – utstyr

Opprinnelig prosedyre med relaterte filer ligger på fagprosedyrer.no

Referanser

Litteraturliste

1. Haukeland Universitetssjukehus H. Metodebok - akutt indremedisin: Haukeland Universitessjukehus; 2012. Available from: http://handbok.helse-bergen.no/eknet/tree.aspx?SID=1&MappeID=7153&Levels=2&Top=6&noresize=1.

2. Asthma GIf. Global Strategy For Asthma Management And Prevention: Mark Fitzgerald, M.D., Canada Chair et al; 2012 [20.03.2014].

3. Gomez FP, Rodriguez-Roisin R. Global Initiative for Chronic Obstructive Lung Disease (GOLD) guidelines for chronic obstructive pulmonary disease. Curr Opin Pulm Med. 2002 Mar;8(2):81-6. PubMed PMID: 11845001. Epub 2002/02/15. eng.

4. Excellence NIfHaC. Management of chronic obstructive pulmonary disease in adults in primary and secondary care (partial update) London: Nice 2014; 2010 [updated June 201020.03.2014]. Available from: http://publications.nice.org.uk/chronic-obstructive-pulmonary-disease-cg101.

5. Registered Nurses’ Association of Ontario R. Nursing Best Practice Guideline Program. Nursing Care of Dyspnea: The 6th Vital Sign in Individuals with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) Ontario2005 [updated 201020.03.2014]. Available from: http://rnao.ca/sites/rnao-ca/files/Nursing_Care_of_Dyspnea_-The_6th_Vital_Sign_in_Individuals_with_Chronic_Obstructive_Pulmonary_Disease.pdf.

6. Folkehelseinstituttet. Smittevernboka som eHåndbok: Folkehelseinstituttet; 2013.

7. HF H-HB. Forebygging av nedre luftveisinfeksjon 2013 [updated 06.12.2013]. V. 7.02:[Available from: Forebygging av nedre luftveisinfeksjon.

8. Lungeavdelingen, Haukeland Universitetssjukehus H. Konsensus innad på lungeavdelingen. 2013.

9. Felleskatalogen. Inhalasjonsvæseke, Atrovent, Ventoline Oslo: LMI-Legemiddelindustrien; 2014 [updated 20.03.2014].

10. Press OU. Oxford handbook of respiratory nursing. 2009.

11. Publications OM. Emergencies in respiratory medicine. Oxford: Oxford University Press; 2007.

12. Society BT, Group Bn-CG. Guideline for non-CF, Bronchiectasis: thorax.bmj.com; 2010. Available from: http://www.brit-thoracic.org.uk/Portals/0/Guidelines/Bronchiectasis/non-CF-Bronchiectasis-guideline.pdf.

13. Camargo CA, Jr., Spooner CH, Rowe BH. Continuous versus intermittent beta-agonists in the treatment of acute asthma. Cochrane Database Syst Rev. 2003 (4):CD001115. PubMed PMID: 14583926.

14. Lungeavdelingen, Haukeland Universitetssjukehus H. Konsensus innad på lungeavdelingen, Haukeland Universitetssjukehus 2013.

15. Pasteur MC, Bilton D, Hill AT, British Thoracic Society Bronchiectasis non CFGG. British Thoracic Society guideline for non-CF bronchiectasis. Thorax. 2010 Jul; 65 Suppl 1:i1-58. PubMed PMID: 20627931.

16. UpToDate Hn. UpToDate. Delivery of inhaled medication in adults.: UpToDate, Helsebiblioteket.no; 2012.

17. Wilkins RL, Stoller JK, Kacmarek RM. Egan`s Fundamentals of Respiratory Care. . 10 th ed. St. Louis, Missouri, USA: Mosby Elsevier; 2013.