Hensikt og omfang

Å beskrive fenomenet Post-ECT delirium og kognitiv svikt, og gi anbefalinger (for informasjon om delirium (akutt forvirring) se egen prosedyre).

Ansvar/målgruppe

Helsepersonell og leger som kommer i kontakt med pasienten.

Handling

Forekomst av forvirring, desorientering er hyppig nevnt, men i relativt liten grad beskrevet. Fink (1) rapporterte en forekomst på 12 %, mens Rao (2) rapporterte en vesentlig høyere forekomst hos pasienter med demens.

Katatoni, som klinisk symptom er i en liten studie angitt som mulig risikofaktor for utvikling av post-ECT delirium (3). Virkningsmekanismen er ikke kjent, men en antar at påvirkning på glucocorticoid-systemet, og sekundært en effekt på acetylcholin er av betydning (4). Tilstanden er beskrevet som relativt selvbegrensende, med remisjon i løpet av noen få timer.

I alderspsykiatrisk praksis ser en imidlertid ikke sjelden at delirium av lengre varighet kan opptre.

Bruk av acetylcholinesterase-hemmere er beskrevet brukt ved ECT indisert kognitive bivirkninger under ECT behandling(5).

Andre forhold som kan redusere omfanget av vedvarende delirium er optimalisering av pasientens somatiske tilstand, med spesielt fokus på hydrering og underliggende infeksjoner, grundig gjennomgang av pasientens medikasjon, med spesielt fokus på antikolinerg medikasjon og benzodiazepiner, vurdere reduksjon i frekvens av behandlingene (til f.eks 1 behandling i uken) og evt dosereduksjon av energi under selve behandlingen. Vurdere eventuell avslutning av behandling. Vurdere eventuell kognitiv undersøkelse hos fastlegen etter tre måneder.

Ved akutt postictal (umiddelbart etter ECT) forvirring/uro se ECT - Stimulus titrering, Gjøvik/Reinsvoll

Referanser