ECT - Vurdering av behandlingen underveis

Hensikt

Vurdering av behandlingseffeekt under ECT

Målgruppe

Helsepersonell og pasientansvarlige lege.

Fremgangsmåte

Den kliniske respons og bivirkninger bør monitoreres systematisk av helsepersonell og pasientansvarlige lege.

Klinisk respons kan måles systematisk ved at anerkjent depresjonsskjema, f.eks Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale, norsk versjon (MADRS) eller lignende brukes før behandlingen og f.eks etter 5. og 9. behandling. Ved vurdering av pasienter med depresjon og kognitiv svikt bør egnet depresjonsskjema, f.eks CORNELL depresjonsskjema ved demens benyttes. Dette fungerer som et supplement til den kliniske vurdering.

Bivirkninger som hukommelsestap og delirium vurderes klinisk og til en viss grad ved hjelp av Minimental Status (MMSE-NR/MoCA). Disse fanger ikke opp alle aspekter ved hukommelsesvansker under og etter ECT. Selvbiografisk hukommelse ansees spesielt utsatt ved ECT, og større tester for avdekking av dette finnes (f.eks Columbia Autobiographic Memory Interview – short form, AMI-SF), men Ekspertgruppen anser disse som for omfattende til å anbefales brukt i vanlig klinisk praksis.

Vurdering av reorientering og personlige minner kan enkelt standardiseres som en del av rutinene før og etter behandling. Dette vil være oppgaver som følgepersonalet kan gjennomføre.

1. Tid før reorientering sjekkes ved at pasientens orienteringsevne kontrolleres før behandlingen starter (hvilket år er det?, årstid, måned og ukedag) og f.eks hvert 5. minutt fra pasienten våkner etter ECT. Tidspunktet for full reorientering noteres. Dette gjentas hver gang.
2. Personlige minner sjekkes ved å sjekke følgende før og etter behandlingen: Be pasienten  identifisere 3 sentrale minner, eks Hva gjorde du på siste ferietur/siste sommerferie/siste jul? husker du noen hendelser i familien det siste halvåret? Husker du noen hendelser fra skoletiden din? Noter de tre minnene som pasienten trekker fram selv, og bruk disse til å undersøke personlige minner underveis i serien.

Begge disse opplysningene noteres på eget ark og vedlegges pasientens journal.
 

Varigheten av en behandlingsserie varierer. Vanligvis gis 8-10 behandlinger i løpet av en serie. Noen kan klare seg med betydelig færre, noen kan måtte trenge betydelig flere enn dette.
 

Hvis tydelig behandlingsrespons uteblir i løpet av de første 6 behandlinger, må vurdere følgende:
Er behandlingen optimal med tanke på strømdose og fysiologiske parametre?

Er nødvendig medikamentsanering gjennomført?

Har man vurdert overgang til bilateral elektrodeplassering eller 2X-innstilling (100-200%)
Er indikasjonen for ECT riktig?

I løpet av en behandlingsserie serie vil krampeterskel øke og høyere dose må vanligvis

gis (klinisk respons er likevel det viktigste i denne vurderingen). 
Følg parametrene for valg av dose og gi tydelige råd til neste behandler!
 

Parametre:
Postictal suppresjonsindeks (PSI): Når PSI synker er under 70% kan dette være uttrykk for at høyere energidose bør gis. Lav PSI kan også oftere observeres ved polyfarmasi og hos eldre.
EEG-varighet: Vi anbefaler > 25 sekunder. Hvis anfallet er kortere, eller blir kortere i løpet av serien, kan dette være yttrykk for at høyere energidose bør gis. Kortvarige anfall sees også ved samtidig bruk av benzodiazepiner og antiepileptika, eller hvis anestesidoser er for høye.

Referanser