Hensikt og omfang

Hensikten med behandlingen er forlenget levetid (1-11).

Gjelder voksne pasienter med følgende indikasjon for behandling

• Kols og lungesykdommer i stabil fase minst seks uker og adekvat behandlet(2,3)
• PaO2≤7,3 kPa(2,3)
• PaO2≤8,0 kPa: ved polycytemi og/eller cor pulmonale/hjertesvikt (2,3,10,11)

Mål for behandling

• Mål for oksygenbehandlingen er at pasienten får en sittende arteriell blodgass i hvile med PaO2>8 kPa (min.8 kPa, men helst over 9kPa) og nattlig SpO2 > 90 % over 70 % av tiden(2,3).

Ansvar/målgruppe

Spesialister i lungemedisin, sykehusleger, fastleger og annet helsepersonell

Handling

Pasienten skal informeres om fordeler og ulemper ved langtidsbehandling med oksygen (LTOT), og gis mulighet for brukermedvirkning/samvalg (13).

Kontraindikasjoner(2,3,4)

• Røyking (Pasienten skal være røykfri i minst 3 måneder før igangsetting av LTOT). Se Egenerklæring
• Alvorlig kognitiv svikt
• Faktorer i hjemmemiljø og brannsikkerhet
• Ikke motivert pasient

Undersøkelser(2,3,4)

• Røntgen thorax
• Spirometri
  • Lungefunksjonsmåling når pasienten er optimalt medikamentelt behandlet og i habituell tilstand
• Elektrokardiogram (EKG)
• Blodprøver
• Arterielle blodgasser tatt i stabil fase skal foreligge før oppstart av hjemmebehandling:
  • uten oksygentilskudd
  • etter minst ½ time med oksygentilskudd; ved hyperkapni må dette følges opp hyppigere og over tid(12)

Utstyr (2,3,4,14)

• Den som starter behandlingen har ansvar for opplæring til pasienten i bruk av utstyr.
• Lungespesialist eller lege ved medisinsk avdeling rekvirerer fra enhet for behandlingshjelpemidler. Utstyr til LTOT søkes på eget skjema Søknadsskjema for behandlingshjelpemidler (skjemaet ligger også i DIPS). Husk gul varsellapp til bolig ved utdeling av oksygenutstyr.

Se også http://www.behandlingshjelpemidler.no/

Egen rutine for rekvirering av behandlingshjelpemidler dersom pasienten bor i Hedmark/Oppland, se Rekvirering av medisinske behandlingshjelpemidler.

Eksempler på utstyr

            (O2 system med egenfylling flasker, LOX tank med termos, konsentrator med kolbe, bærbar O2 konsentrator med tilbehør)

Service / vedlikehold av utstyr (2,3,4)

• Enhet for behandlingshjelpemidler har ansvar for periodisk vedlikehold (service) og reparasjoner
• Pasienten/bruker/pårørende har ansvaret for daglig/ukentlig vedlikehold av eget oksygenutstyr, slik som enkel utvendig rengjøring, skifte av grovfilter, bytte av nesekateter/slanger, rengjøring av fukteflaske etc. Dette skal gjøres i samsvar med brukerhåndboken for det enkelte utstyr. Forbruksmateriell bestilles hos behandlingshjelpemidler.

Oppfølging (2,3,4)

• Informer primærlege gjennom epikrise og varsle hjemmetjenesten når behandling iverksettes

• Kontroll av blodgasser og tilpasning av videre behandling; hyppigheten vurderes individuelt, men skal kontrolleres 2-3 måneder etter behandlingen er igangsatt(6)
• Oksygenbehandling som startes i ustabil fase, skal alltid revurderes i stabil fase
• Bivirkning ved bruk av oksygen kan være opphopning av CO2, som kan gi symptomer som hodepine, svimmelhet, tretthet og bevisstløshet (6,15)
• Pasienter som bruker LTOT bør ha kontroll på lungepoliklinikk minst en gang i året og denne konsultasjonen bør inneholde observasjon gjort med pulsoksimeter i tillegg til andre undersøkelser(10)
• Dersom pasient kjører bil, skal det søkes Fylkesmannen om dispensasjon fra helsekravene(15) (kapittel 15 Respirasjonssvikt)
• Tilpasning/oppfølging av pasient og bruk av utstyret i hverdagen
• Dersom pasienten starter opp å røyke, vil sykehuset kunne inndra oksygenutstyret eller kreve at pasienten betaler for behandlingen selv, se egenerklæringen).

Oppstart

Alle pasienter som skal starte opp md LTOT behandling skal legges inn på sengepost i en stabil fase og være inneliggende, der man skal foreta en kartlegging og utprøving av utstyret. Tiltakskort ved oppstart av langtidsbehandling med oksygen (LTOT) for voksne).

Referanser

Litteraturliste

(1)Medical Research Council Working Party: Long term domiciliary oxygen therapy in chronic hypoxic cor pulmonale complicating chronic bronchitis and emphysema. Lancet 1981 Mar 28;1(8222):681-6.

(2)Erfaringsbasert kunnskap fra fagråd lunge i Sykehuset Innlandet

(3)Innspill fra ekstern høring, se metoderapport pkt 13

(4)Brukererfaring

(5)Nocturnal Oxygen Therapy Trial Group: Continuous or nocturnal oxygen therapy in hypoxemic chronic obstructive lung disease: a clinical trial. Ann Intern Med 1980 Sep;93(3):391-8. 

(6)Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging av personer med kols – IS 2029 N. 2012.

(7)National Institute for Clinical Excellence. Chronic obstructive pulmonary disease – Management of chronic obstructive pulmonary disease in adults in primary and secondary care. NHS. England: 2004.

(8)Ferguson G, Make B. Management of stable chronic obstructive pulmonary disease. Peer review. Up to date. 2015.

(9)Vårdhandboken: Oxygenbehandling. Tilgjengelig 4.3.2015 fra;

(10) Tiep BL, Carter R. Long-term supplemental oxygen therapy. UpToDate. 2010.

(11)National Guideline Clearingshouse: Global strategy for the diagnosis, management, and prevention of chronic obstructive pulmonary disease: 2013.

(12) Feller-Kopman DJ, Schwartzstein Rm. Use of oxygen in patients with hypercapnia. UpToDate. 2010.

(13) Lov om pasient- og brukerrettigheter, 2001. Hentet 4.3.2015 fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63

(14) http://www.behandlingshjelpemidler.no/article.php?id=140

(15) Forskrift om førerkort m.m vedlegg 1 – Helsekrav, 2004.