|
Behandling med ST innebærer å finne pasientens individuelle krampeterskel.
Når krampeterskel er funnet, gis et behandlings-støt etter følgende formel:
Senere i serien vil vurderingen av dosering i % energi baseres på en totalvurdering av ECT-operatør i samråd med pasientens behandlingsansvarlige lege. Kommunikasjon mellom ECT-operatørene kan foregå på selve behandlingsarket. Erfaringsmessig må doseringen økes i løpet av en behandlingsserie.
Stimulustitrering er anbefalt i American Psychiatric Association Task Force on Electroconvulsive Therapy (1). Stimulustitrering tar utgangspunkt i at pasientens individuelle krampeterskel identifiseres (2). Tilfredsstillende antidepressiv effekt forutsetter at behandlingsstøtet er tilstrekkelig høyt over krampeterskel (3). Samtidig er det en sammenheng mellom kognitive bivirkninger av ECT og hvor høy strømdose som anvendes (4;5). Det tilstrebes å gi tilstrekkelig høy dose til å oppnå optimal antidepressiv effekt, med minimale kognitive bivirkninger. Sammenliknende studier har demonstrert at den tradisjonelle, og i Norge hyppigst anvendte metoden – Aldersbasert metode (6), der dosering av strømstyrke beregnes på bakgrunn av pasientens alder, innebærer at en betydelig andel av pasientene vil få strømdoser over det som er nødvendig for å oppnå antidepressiv effekt (7;8).
Krampeterskel påvirkes av mange forhold (9). Blant annet vil elektrodeplassering påvirke denne (høyere krampeterskel ved bilateral elektrodeplassering sammenliknet med unilateral elektrodeplassering). Moderne ECT gis med pulset ”bølge”. Pulsbredden er også av betydning for krampeterskel (jo smalere pulsbredde, jo lavere krampeterskel (5;10;11). Dette har betydning for strømdose ved ulike pulsbredder. Ved Sykehuset Innlandet, Gjøvik og Hamar, brukes inntil videre 1,0 ms pulsbredde. Med denne pulsbredden brukes behandlingsstøt tilsvarende 3 x krampeterskel på Gjøvik og 5 x krampeterskel på Hamar (12;13).
ECT - Samtykkeerklæring og Informasjonsbrev ved Elektrokonvulsiv behandling | |
ECT - Anestesi til pasienter som får utført Elektrokonvulsiv terapi med titreringsmetode | |
(1) The American Psychiatric Association. The Practice of electroconvulsive therapy: recommendations for treatment, training, and privileging : a task force report of the American Psychiatric Association. Washington, D.C.: The American Psychiatric Association; 2001.
(2) Sackeim H, Decina P, Prohovnik I, Malitz S. Seizure threshold in electroconvulsive therapy. Effects of sex, age, electrode placement, and number of treatments. Archives of General Psychiatry 44(4):355-60, 1987 Apr.
(3) Sackeim HA, Decina P, Kanzler M, Kerr B, Malitz S. Effects of electrode placement on the efficacy of titrated, low-dose ECT. Am J Psychiatry 1987 Nov;144(11):1449-55.
(4) Prudic JM. Strategies to Minimize Cognitive Side Effects With ECT: Aspects of ECT Technique. [Review]. Journal of ECT 2008 Mar;24(1):46-51.
(5) McCall WV, Reboussin DM, Weiner RD, Sackeim HA. Titrated moderately suprathreshold vs fixed high-dose right unilateral electroconvulsive therapy: acute antidepressant and cognitive effects. Arch Gen Psychiatry 2000 May;57(5):438-44.
(6) Abrams R. Electroconvulsive therapy. New York: Oxford University Press; 2002.
(7) Tiller JW, Ingram N. Seizure threshold determination for electroconvulsive therapy: stimulus dose titration versus age-based estimations. Australian & New Zealand Journal of Psychiatry 40(2):188-92, 2006 Feb.
(8) Heikman P, Tuunainen A, Kuoppasalmi K. Value of the initial stimulus dose in right unilateral and bifrontal electroconvulsive therapy. Psychological Medicine 29(6):1417-23, 1999 Nov.
(9) van Waarde JA, Verwey B, van der Mast RC. Meta-analysis of initial seizure thresholds in electroconvulsive therapy. Eur Arch Psychiatry Clin Neurosci 2009 Apr 21.
(10) Loo C, Sheehan P, Pigot M, Lyndon B. A Trial of the Effectiveness and Safety of 4 forms of ECT: Bitemporal, Bifrontal, Right Unilateral, Right Unilateral (ultrabrief pulsewidth). [Report]. Journal of ECT March 2007;23(1):51.
(11) Sackeim H, Prudic J, Nobler MS, Fitzsimons L, Lisanby SH, Payne N, et al. Effects of pulse width and electrode placement on the efficacy and cognitive effects of electroconvulsive therapy. Brain Stimulation 1[2], 71-83. 1-5-2008.
Ref Type: Abstract
(12) Tiller J, Lyndon RW. Electroconvulsive Therapy: An Australasian Guide. Victoria, Australian Postgraduate Medicine; 2003.
(13) Tiller J. 2008.
Ref Type: Personlig meddelelse