Hensikt og omfang

• Sikre at pasienter med hjerneslag, spørsmål om hjerneslag eller TIA, får individuell kartlegging, behandling og oppfølging av ergoterapeut i akuttfasen.
• Prosedyren skal sørge for at pasienter som trenger det blir fulgt opp av rett instans etter utskrivelse.

Ansvar/målgruppe

• Ergoterapeuter
• Prosedyren kan være til veiledning for samarbeidspartnere

Handling

• Etter mottak av henvisning skal ergoterapeuten innhente utfyllende opplysninger fra DIPS og eventuelt annet helsepersonell før første pasientkontakt

• Ergoterapeuten skal foreta en vurdering/førstegangssamtale av pasienten innen første virkedag etter henvisning
• Ved første kontakt gjennomføres en samtale med pasienten for å danne et inntrykk av funksjonsnivå. Innhentet informasjon danner grunnlag for videre kartleggingsmetoder. Pårørende kan være en viktig ressurs i kartleggingsfasen.

Aktuelle observasjons- /kartleggingsmetoder kan være

• Kartlegging av kognitive funksjoner. Viser til prosedyre:

Hjerneslag - Pasientforløp, ergoterapi - Hjerneslag/transitorisk iskemisk anfall (TIA), kartlegging av kognitive funksjoner i akuttfasen

• A-ONE – Vurderer utførelsen av aktivitetene morgenstell og spisesituasjon hos voksne personer med ervervet skade i CNS
• Systematisk observasjon i kjente daglige aktiviteter (eks personlig stell, på/avkledning, måltid, kjøkkenaktivitet m.m)
• Sensibilitetsundersøkelse
• Vurdering av behov for hjelpemidler

Aktuelle tiltak kan være

• Gi råd om hvordan aktivitet kan utføres for å fremme mestring
• Oppgaverelatert trening i daglige aktiviteter
• Spesifikk trening ift motorisk og sensorisk funksjon 
• Spesifikk trening i forhold til kognitiv funksjon
• Søknad om varig utlån av hjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentralen. Kontakt med kommune-ergoterapeut i forhold til behovet for tilrettelegging videre.
• Tverrfaglig team utarbeider dagsplan, veileder og informerer for å sikre balanse mellom hvile og aktivitet for slagpasienten

• Ergoterapeuten skal delta på alle tverrfaglige møter rundt pasienten
• Ergoterapeuten deltar på nettverksmøter og /eller pårørende-møter ved behov
• Sammen med pasient, pårørende og andre faggrupper utarbeide mål og tiltak både under innleggelse, men også hjelp til å avklare behov for videre oppfølging og rehabilitering

Referanser

1. Arnadottir, G. The Brain and Behaviour. Assessing Cortical Dysfunction Through Activities of Daily Living. Mosby USA. (1990).
2. Borg Johannessen, A og Hopen, L. Den slagrammede og de usynlige vanskene. Om sanseproblemer, persepsjonssvikt og kognitiv funksjonssvikt. Ergoterapiavdelingen Aker Sykehus. (1998).
3. Brodal, P. Sentralnervesystemet. 4.utgave. Universitetsforlaget, Oslo. (2007)  
4. Davies, P M. En vejledning i behandling af voksne hemiplegikere. Fadl forlag. (1988).
5. Davies, P M. Skridt for skridt. En veiledning i behandling av voksne hemiplegikere. København-Århus- Odense: Fadl forlag. (1989).
6. Davies, P M. Vejen frem. Tidlig rehabiliteringefter traumatisk hjerneskade eller anden alvorlig hjerneskade. Fadl forlag. (1994).
7. Gjelsvik, B. The Bobath Concept in Adult Neurology. Thieme. (2008)
8. Gjelsvik, B (m fl) Retningslinjer for håndtering av slagrammede. Del 1 og del 2. Bergen: Helse Bergen HF. Haukeland Sykehus avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. (2002).
9. Sveen, U. Ergoterapi i rehabilitering etter hjerneslag – fokus på aktivitet og deltakelse. Ergoterapeuten 08.04. (2004)
10. Borg, T. m. fl: (red) Basisbog i ergoterapi. Munksgaard Danmark, København. (2007)
11. Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag. Helsedirektoratet 2020. Hjerneslag - Helsedirektoratet