Sikre adekvate smitteverntiltak ved mottak og behandling av pasienter fra Ukraina.
Retningslinjen omfatter primært forebygging av smitte med resistente bakterier og sopp
samt tuberkuloseundersøkelse. Sammenlignet med norske forhold har Ukraina høy
forekomst av antibiotikaresistente bakterier.
Prosedyren omfatter alle pasienter som de siste 12 måneder:
lignende, skal isolering opprettholdes til det foreligger negative svar på 2.
prøvesett tatt tidligst 7 dager etter overflytting.
tilstrekkelig med ett prøvesett.
resultat på tuberkuloseundersøkelse, med mindre det er klinisk mistanke om smitteførende lungetuberkulose.
Screening for resistente mikroorganismer
Alle screeningprøver tas snarest mulig etter innleggelse. Pasienter fra Ukraina skal screenes for resistente mikroorganismer som MRSA, ESBL og VRE. I tillegg skal de testes for Acinetobacter baumannii, Candida auris og LRE.
For pasienter som overflyttes direkte fra sykehus, skal det tas et nytt sett med screeningprøver 7 døgn etter innleggelse. Det 2. screeningprøvesettet tas på de prøvestedene som var negative i 1. prøvesett.
Isolering skal opprettholdes til alle analyser fra siste prøvesett er besvart negative.
Mikroorganisme | Nese | Hals | Perineum | Anus eller avføring | Begge aksiller og begge lysker med samme pensel | Hvis aktuelt: Sår, kateterurin, dren, trakeal/tubesekret, øregang |
MRSA | x | x | x |
|
| x |
ESBL |
|
|
| x |
| x |
VRE og LRE |
|
|
| x |
| x |
Acinetobacter baumannii |
| x |
| x | x | x |
Candida auris | x |
|
|
| x | x |
Prøvelokalisasjon og ønsket undersøkelse må komme tydelig frem på rekvisisjon. Det er svært viktig at det benyttes prøvetakingspensel som egner seg for påvisning av resistente bakterier og sopp. Det skal brukes flytende Amies medium (eSWAB, se figur). Det er nok med én prøvepensel fra hver lokalisasjon til både MRSA, ESBL, VRE/LRE, Acinetobacter baumannii og Candida auris.
Prøvelokalisasjon og ønsket undersøkelse må komme tydelig frem på rekvisisjonen.
Prøve tas fra innsiden av begge nesebor (vestibulum nasi). Penselen stikkes ca. 1 cm inn i neseåpningen og roteres 2 ganger rundt hele omkretsen av neseboret, deretter 2 ganger i motsatt retning.
Pass på at penselen kommer i kontakt med alle deler av neseboret, også øvre del. Samme pensel brukes til begge nesebor. Fukting av penselen er ikke nødvendig.
Stryk med penselen over begge tonsiller og bakre svelgvegg.
Prøven tas fra hudområdet foran endetarmsåpningen. Fukting av penselen er ikke nødvendig.
Penselen strykes 3 ganger frem og tilbake i hver armhule, deretter kan samme pensel brukes til prøvetaking fra begge lysker ved å stryke 3 ganger frem og tilbake langs lyskefoldene. Fukting av penselen er ikke nødvendig.
Penselen føres 1-2 cm inn i analåpningen og roteres et par ganger. Det må være synlig avføring på penselen etter prøvetaking.
Ved prøve fra sår og lignende vaskes eventuelt synlig puss bort med sterilt saltvann før prøvetaking. Ved prøvetaking fra tørre hudområder fuktes penselen med 1 dråpe sterilt vann/saltvann før prøvetaking.
Prøve tas fra huden rundt innstikkstedet.
Hvis pasienten har blærekateter, tas det også urinprøve.
Pensel roteres i ytre del av øregangen.
Ukraina regnes som et land med høy forekomst av tuberkulose. Pasienter fra Ukraina har etter forskrift om tuberkulosekontroll plikt til å gjennomføre tuberkulose-undersøkelse innen 14 dager etter ankomst til Norge. Dette skal normalt ivaretas av kommunen, men for pasienter som overflyttes direkte til sykehus i Norge, skal mottakende sykehus sørge for tuberkuloseundersøkelse så snart som mulig.
Nærmere beskrivelse av hvordan tuberkuloseundersøkelse skal foretas finnes på FHIs nettsider. Det er ingen restriksjoner i aktivitet i påvente av svar på rutinemessig undersøkelse for tuberkulose, heller ikke isolering i sykehus, men isolering i sykehus er indisert inntil det foreligger negative svar på screening på multiresistente mikroorganismer.
Screeningprøver (ESBL og VRE), Laboratoriehåndbok Sykehuset Innlandet
Retningslinje fra OUS Pasienter fra Ukraina - smitteverntiltak
MRSA-veilederen. Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner. Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet 2009. Sist oppdatert i 2016.
FHI Undersøkelse for resistente bakterier – MRSA, KPB, VRE og ESBL-holdige bakterier i asylmottak
FHI ESBL-holdige gramnegative stavbakterier - smitteverntiltak i helseinstitusjoner
FHI Enterokokkinfeksjon (inkl. vankomycinresistente enterokokker, VRE) - veileder for helsepersonell
FOR 2005-06-17 nr 610: Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten. Sist endret FOR-2019-12-20-1930 fra 01.01.2020.
Rundskriv IK-28/96. Råd for anvendelse av smittevernlovens § 3-3. Forhåndsundersøkelse av pasienter - smittsomme sykdommer. Statens helsetilsyn november 1996.
FOR 2003-06-20 nr 740: Forskrift om Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS-forskriften). Sist endret FOR-2022-06-01-949 fra 01.06.2022.
FOR 1995-01-01 nr 100: Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer. Sist endret FOR-2018-10-24-1621.
Forskrift om tuberkulosekontroll