Hensikt og omfang

 

Ansvar/målgruppe

 

Handling

Unntak: Når spiseforstyrrelsen avdekkes i somatisk spesialisthelsetjeneste, henvises det BUP derfra. Behandlingen er primært i BUP (1).

 

Innleggelse

 

BUP

Blodprøver

 

 

Andre undersøkelser

 

Somatisk avdeling

Behandlingsprinsipper

 

Tiltak som skal vurderes individuelt

 

Ernæring

Oppstart (1)

 


Eksempler på strategi, kan fravikes ut fra aktuell vurdering;

 

 

Ingen risiko

Moderat risiko

Høy risiko

Svært høy risiko

Vurdering av risiko

 

Energi-inntak, vekt-utvikling og KMI siste tiden må vurderes sammen

Pasienten er ferdig med opptrapping av næringsinntak

KMI > 10 persentil/alder og stabil vekt siste tiden

KMI < 3 persentil/ alder og vekttap på 0,5-1 kg siste to uker

KMI < 1 persentil eller tilsvarende for alder

Vekttap > 1 kg/ uke siste 2 uker

KMI < 13

Stort vekttap

Lav s-fosfat ved innkomst

Tiltak

Ernæring:

Ta alltid utgangs-punkt i pasientens inntak den siste uken

Kostplan med tilsvarende energinivå som estimert.

Ev. oppstart med grunnmeny på 2200 kcal med økning til 2550 kcal

Oppstart kostplan tilsvarende estimert energiinntak eller start meny på 1350 kcal. Opptrapping hver 2.-3. dag til grunnmeny med 2550 kcal

Dag 1 og 2. ca

20-25 kcal/kg/d

Deretter økning hver 2.-4. dag med 300 kcal hver økning

Dag 1-2: 10-20 kcal/kg/d

Dag 3-6: 20-30 kcal/kg/d

Dag 7-9: 30-40 kcal/kg/d

Deretter overgang til standardmenyer på 1350 kcal osv

 

Tiamin

Nei

 

 

150 mg x 2po første uke

100 mg im 30 min før første måltid.

im x1/dag i 3 dager, deretter 150 mg x 2 po

100 mg im 30 min før første måltid.

im x1/dag i 3 dager, deretter 150 mg x 2 po

 

Alternativer til Tiamin: Apovit B-combin sterk tbl 3 tabl p.o i 14 dager (inneholder flere B-vitaminer inkludert 15 mg tiamin).

Ved moderat, høy og svært høy risiko for re-ernæringssyndrom: Pabrinex (inneholder både flere typer av vitamin B, høy dose av tiamin samt vitamin C.) Pabrinex IV gjentas hver dag i 3 dager.  Anafylaxi-beredskap. Deretter overgang til B-vitamin per os hvis mulig.

 

Væske

Sikre tilstrekkelig inntak

30 kg 1750 ml deretter + 250 ml/10 kg

Sikre tilstrekkelig inntak

30 kg 1750 ml deretter + 250 ml/10 kg

Drikkeliste

Væskerestriksjon ved behov vurdert ut fra nyrefunksjon

Drikkeliste

Væskerestriksjon ved behov vurdert ut fra nyrefunksjon og ev. ødemer

 

iv-væske og elektrolytt-tilskudd

Ved behov for iv kalium; følg https://www.legemidlertilbarn.no/blandekort/kaliumdihydrogenfosfat (3)

iv væske gis enklest som plasmolyte-glukos, alternativt glukose med tilsetninger;

Glukose 50 mg/ml, 1000 ml (inneholder 200 kcal)

Tilsetninger: NaCl 1 mmol/ml,  80 mmol, og Kalium 1 mmol/ml, 20 mmol.

OBS s-glukose, K og P og faren for utvikling av re-ernærings-syndrom ved bruk av iv  glukoseløsninger. 

 

Kalium

På indikasjon

På indikasjon

På indikasjon po/iv

På indikasjon po/iv

 

Fosfat

Ikke tilskudd

På indikasjon

2x500 mg tbl/dag

2x500 mg tbl/dag

 

D-vitamin og kalsium

D-vitamin 20 µg

Kalsium 500-1000 mg

D-vitamin 20 µg

Kalsium 500-1000 mg

D-vitamin 20 µg

Kalsium 500-1000 mg

D-vitamin 20 µg

Kalsium 500-1000 mg

 

Vitamin-tilskudd

  1. Nycoplus multi, 1 tabl p.o.
  2. Nycoplus apotekets tran 5-10ml p.o, (ev. omega 3 kapsler, 2-3 stk p.o.)
  3. Nycoplus kalsiumkarbonat, 500 mg 2 tabl p.o. 

Somatisk oppfølging

Blodprøver

1 gang per uke

Daglig første uke deretter x 2/ uke

Daglig til opptrapping ferdig

Daglig til opptrapping ferdig

 

Blodsukker

Kun i standard blodprøver

Måling etter måltid på indikasjon

Måling etter måltid på indikasjon

Kartlegging med måling to timer etter måltid første døgn.

 

Forordninger og dokumentasjon

Dokumenter i Metavision, plan og mål:

 

Blodprøver

 

Andre aktuelle undersøkelser

Ved komplikasjoner/bekymring for kardiale komplikasjoner som symptomgivende hjertesvikt eller klinisk mistanke om reernæringssyndrom:

 

Ved anorexia nervosa med amenore i 6 mnd eller mer eller etter en skjønnsmessig vurdering av tilsvarende grad av undervekt ved prepubertal anorexi:

Pubertetsstadium og skjelettmodning/skjelettalder spiller også inn.

Ved forsinket skjelettmodning bør vurderes ut i fra SA og ikke KA (bruke BMD referanseverdier fra SA). Ved forsinkelse i pubertetsutvikling vil man også se en lavere BMD enn referansen for aldersgruppen.

 

Kostlister

Kostlistene kan brukes for å vurdere næringsinntak og for å stabilisere en situasjon, se Barn og ungdom - Spiseforstyrrelser, kostliste. De bør ikke blir for strengt førende da det er overordnet behandlingsstrategi som skal følges og som oftest ikke inkluderer en kostliste. Familien trenger grundig informasjon og forståelse for at behovet for energiinntak vil øke i løpet av oppfølgingsperioden. Det er oftest nødvendig med betydelig økt energi- og næringsinntak i lang tid, sammenlignet med det som er vanlig for aldersgruppen for å redusere undervekten tilstrekkelig. Foreldrene ventes å i stadig større grad ta over vurderingen av hva som er tilstrekkelig energiinntak i løpet av behandlingsforløpet.

Kostlister kan også benyttes som grunnlag for vurdering av næringsinntak i tiden før innleggelse. Forslagene inneholder for lite væske og bør suppleres med f.eks vann. Væskebehov totalt ca 1500-2500 ml/døgn, avhengig av vekt, se tabell.

 

Evaluering og avklaring av videre behandlingsforløp

 

Juridisk grunnlag ved behandling av spiseforstyrrelser

Øyeblikkelig hjelp og tvangsernæring

Ved alvorlige spiseforstyrrelser er risikoen for bl.a organsvikt og andre livstruende tilstander betydelig. Foreligger det en akuttsituasjon skal det straks iverksettes helsehjelp når dette er påtrengende nødvendig, se Lov om helsepersonell §7, øyeblikkelig-hjelp (4, Kap. 2, §7) og Psykisk helsevernforskriften §1, Plikt til å yte øyeblikkelig hjelp (5). Nødvendig ernæring mv. kan da gis uavhengig av pasientens samtykke og motstand. Det er i slike situasjoner ikke et krav at pasienten er underlagt tvungent psykisk helsevern og har en alvorlig sinnslidelse. Adgangen til å gi helsehjelp i akutte situasjoner er basert på nødrettslige betraktninger, og gir ikke grunnlag for å etablere et mer langvarig behandlingsopplegg uten pasientens samtykke. Når den akutte situasjonen er avverget, må videre behandling rettslig baseres på en av de tre følgende punktene;

 

Behandling med foreldrenes samtykke, barn < 16 år

Barn under 16 år behandles etter samtykke fra foreldre, se Særlige samtykkebestemmelser - Helsedirektoratet (3). Dette gjelder både om barnet samarbeider eller motsetter seg behandling. Behandlingen bør skje på somatisk barne- og ungdomsavdeling så lenge dette er somatisk nødvendig.

Barn <16 år kan også motta behandling for spiseforstyrrelsen i psykisk helsevern ihht foreldresamtykke, så lenge dette er somatisk forsvarlig. Sondeernæring skjer da på foreldresamtykke. Det trengs da en henvisning for innleggelse i psykisk helsevern (BUP Akutt Sanderud) ihht , Særlige samtykkebestemmelser - Helsedirektoratet §2-1, annet ledd (3).

 

Behandling etter eget samtykke, ungdom 16-18 år

Som hovedregel skal helsehjelp for spiseforstyrrelser gis frivillig på grunnlag av gyldig samtykke i ihht Særlige samtykkebestemmelser - Helsedirektoratet (6) og Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) - Kapittel 4. Samtykke til helsehjelp - Lovdata (7). Kun ved alvorlige spiseforstyrrelser er det aktuelt å vurdere om det er faglig og rettslig grunnlag for å bruke tvang i behandlingen. For at samtykket skal være gyldig må pasienten være 16 år eller mer, ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Videre er det er et krav at pasienten har samtykkekompetanse.

 

Tvangsernæring, ungdom 16-18 år

I enkelte tilfeller kan det være nødvendig med etablering av tvungent psykisk helsevern (TPH) for å kunne gi langvarig sondeernæring. Pasienten må henvises til psykisk helsevern (BUP Akutt Sanderud) for vurdering av innleggelse på tvang med henvisning ihht PHVL  Etablering og opphør av tvungent psykisk helsevern - Helsedirektoratet §3-3 (6) og indikasjon for tilleggsvedtak i hht Gjennomføring av psykisk helsevern - Helsedirektoratet

§4-4b for ernæring uten samtykke (tvangsernæring) (6). Pediater kan bli bedt om å skrive tilleggserklæring til tvangsvedtaket om pasientens somatiske helsetilstand. Pasienten vil ha behov for innleggelse i psykisk helsevern for at forsvarlighetskravet til bruk av tvang skal være oppfylt. Dersom tilstanden tilsier at det er behov for innleggelse i somatisk avdeling for å møte forsvarlighetskravet, kan pasienten tvangsbehandles i somatisk barne- og ungdomsavdeling etter etablert vedtak ihht §3-3 og §4-4b (6). Psykisk helsevern har da ansvar for vedtakene samt at pasienten får nødvendig psykiatrisk behandling og oppfølging under oppholdet ved barne- og ungdomsavdelingen. Behandlingsansvaret for gjennomføring av næringstilførsel og somatiske komplikasjoner ligger hos barne- og ungdomsavdelingen.

Det er behov for tett samarbeid mellom avdelingene. Dersom det oppstår holdesituasjoner i forbindelse med tvangsernæring, skal vedtak om kortvarig fastholding ihht Gjennomføring av psykisk helsevern - Helsedirektoratet §4-8d (6) fattes av faglig ansvarlig ved institusjonen i psykisk helsevern som er ansvarlig for det tvungne vernet.

 

Henvisning til tvangsinnleggelse i psykiatrisk institusjon

Det er krav om selvstendige og adskilte avgjørelser mellom innleggende og mottakende lege ved psykiatrisk avdeling. Det betyr at mottagende lege i begrenset grad kan forhåndsveilede med tanke på pasienter som skal vurderes for innleggelse på tvang, i hht Etablering og opphør av tvungent psykisk helsevern - Helsedirektoratet §3-3 (6).

 

Henvisningsskrivet må inneholde:

  1. Pasienten ønskes vurdert for innleggelse i tvungent psykisk helsevern §3-3, ev. §4-4 tilleggsvedtak om tvungen ernæring. Henvisers vurdering av kriteriene ihht PHVL.
  2. Beskrivelse av alvorlighetsgraden av pasientens aktuelle somatiske helse, og konsekvenser for pasientens helse dersom man ikke starter reernæring eller annen nødvendig behandling
  3. Frivillighet er forsøkt eller vurderes som åpenbart formålsløst.

 

Alvorlig spiseforstyrrelse vil i noen tilfeller kunne sidestilles med en alvorlig sinnslidelse. Dette vurderes ut fra alvorlighetsgrad, atferdsmønster, situasjonsforståelse, sykdomsinnsikt, mestringsevne og eventuelle andre psykiske symptomer. Se høyesterettsdommer;

 

Vurdering av samtykkekompetanse

FARV-kriteriene: Forstå, anerkjenne, resonnere og uttrykke et valg.

Det legges til grunn at pasienter som på grunn av spiseforstyrrelse anses å ha en alvorlig sinnslidelse, og ønsker å redusere eller ikke øke næringsinntaket med overhengende fare for livstruende eller vesentlig somatisk helseskade, som hovedregel må anses å mangle samtykkekompetanse (6, §4-3).

 

Kapittel 4A gjelder når pasienten motsetter seg tilbud om somatisk helsehjelp. I §4A-2 avgrenses imidlertid virkeområdet til kapittel 4A mot undersøkelse og behandling av psykisk lidelse uten eget samtykke. Dette kan bare skje med hjemmel i psykisk helsevernloven. Reglene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A får dermed ikke anvendelse ved behandling av alvorlige spiseforstyrrelser, som anses som en psykisk lidelse.

Det er konklusivt ikke hjemmel for å tvangsernære pasienter med spiseforstyrrelser ved å bruke kapittel 4A i Pasient- og brukerrettighetsloven (7). Dog kan man benytte 4A ved behov for å få gjennomført andre strengt nødvendige prosedyrer og behandling. Tiltakene må da stå i forhold til behovet for helsehjelp, og helsehjelpen må da fremtre som det beste alternativet etter en helhetlig vurdering. (6, Kap. 4A).

 

Når dette er aktuelt; benytt DIPS-dokument vedtak pas u/samt.komp nekter helseshjelp…». Se også prosedyre Samtykkekompetanse - Somatisk helsehjelp med tvang

 

 

Referanser

SI/16-08

Samtykkekompetanse - Somatisk helsehjelp med tvang

SI/16.01-08

Barn - Bekymringsmelding til barnevern, skjema

SI/17.04-08

Barn og ungdom - Spiseforstyrrelser, kostliste

SI/17.04.01-29

Barn - Veileder, generell pediatri

SI/17.08.02-10

Fysioterapi - Spiseforstyrrelser, barn og unge

SI/21.01-24

Legemidler - Utblanding og administrering, parenterale legemidler til barn, bruk av nasjonale blandekort

 

 

  1. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for spiseforstyrrelser. Kap. 7.2. Utredning av spiseforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten. [Internett]. [sist faglig oppdatert 05.04.2017, hentet 02.08.2023]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/spiseforstyrrelser/utredning-av-spiseforstyrrelser/utredning-av-spiseforstyrrelser-i-spesialisthelsetjenesten

 

  1. Helse Bergen. Spiseforstyrrelser. [Internett]. [Sist faglig oppdatert 01.10.2019, hentet 02.08.2023]. Tilgjengelig fra: https://kvalitet.helse-bergen.no/Portal/2/5/Search?q=spiseforstyrrelse&as_sfid=AAAAAAVrCwC49CmmN7WbznmuSwu-NRNF4A9d201uxzF9B6M9Su4Pnu56EVlXozswKidAODLxyKiBH9CcqSFg5xf8BJQUkVIwlQqauaM0pE9RRl1z6rApHpVeRmlqUfl6hQnMxJ9HzJY5FQzIhq3xAZNjS95__-2IujvtE4zZFKEwsSQOVA%3D%3D&as_fid=afc76e268c25a7f6ee7a395a9f3ae9ccb1fd0427#rpShowDynamicModalDocument-24133

 

  1. Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn. Kaliumdihydrogenfosfat.. [Internett]. [Sist oppdatert: 20. april 2023, hentet 02.08.2023]. Tilgjengelig fra: https://www.legemidlertilbarn.no/blandekort/kaliumdihydrogenfosfat

 

  1. Helsedirektoratet Lov om helsepersonell. [Internett]. [Sist faglig oppdatert: 28. juni 2018, hentet 02.08.2023]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/tema/helsepersonelloven

 

  1. Helsedirektoratet 2022. Psykisk helsevernforskriften Øyeblikkelig hjelp, godkjenning av institusjoner og faglig ansvarlig – Helsedirektoratet [Internett]. [sist faglig oppdatert 05.07.2022, hentet 02.08.2023]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/psykisk-helsevernforskriften-med-kommentarer

 

  1. Helsedirektoratet 2022. Psykisk helsevernloven med kommentarer. [Internett]. [sist faglig oppdatert 05.12.2022, hentet 26.07.2023]. Tilgjengelig fra:  https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/psykisk-helsevernloven-med-kommentarer §2-1, §3-3, §4-3, §4-4, §4-8, §7

 

  1. Helsedirektoratet. Pasient- og brukerrettighetsloven. Samtykke til helsehjelp. [Internett]. [sist faglig oppdatert 05.107.2022, hentet 02.08.2023]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/pasient-og-brukerrettighetsloven-med-kommentarer/samtykke-til-helsehjelp/hvem-som-har-samtykkekompetanse#d159f7e0-eb99-4c0b-9362-99b1c75f7d96

 

  1. Norges Høyesterett 2020. Tvungent psykisk helsevern ved alvorlig anoreksi. [Internett]. [hentet 02.08.2023]. Tilgjengelig fra: https://www.domstol.no/no/hoyesterett/avgjorelser/2020/hoyesterett-sivil/hr-2020-1167-a/

 

  1. Norges Høyesterett 2015. Tvangsbehandling av person med spiseforstyrrelser. [Internett]. [hentet 02.08.2023]. Tilgjengelig fra: https://www.domstol.no/no/hoyesterett/avgjorelser/2015/hoyesterett-sivil/tvangsbehandling-av-person-med-spiseforstyrrelser