Hensikt og omfang

Sikre god kunnskap til helsepersonell som tar hånd om epiduralanalgesi (EDA) benyttet i sykehus. Dette innkluderer bruk av kontinuerlig infusjon kombinert med pasientkontrollert epidural analgesi (bolus funksjon).

 

Målgruppe

Gjelder helsepersonell i akutt mottak, intensiv, postoperativt og sengepost

 

Prosedyren inneholder:

Introduksjon    Indikasjoner   Kontraindikasjoner     Innleggelse     Oppstart og gjennomføring    Barn     Overvåkning og kartlegging    Komplikasjoner    Stell og vedlikehold     Nedtrapping og seponering   Kunnskapsgrunnlag  

 

Fremgangsmåte

Introduksjon

Epiduralanalgesi (EDA) gir meget effektiv smertelindring for akutte smerter etter kirurgi eller traumer mot bryst, mage, bekken eller underekstremiteter.

EDA har potensiale til å gi god smertelindring, minimale bivirkninger og høy pasienttilfredsstillelse sammenlignet med andre metoder for smertelindring (1).

Imidlertid kan EDA forårsake alvorlige, potensielt livstruende komplikasjoner. Sikker og effektiv behandling med EDA krever derfor hyppig og nøyaktig monitorering av respirasjon, sirkulasjon, smerte og nevrologi (1-3).

 

Indikasjoner

Pasienter (voksne og barn) som gjennomgår torakotomi, torako-abdominale inngrep, større laparotomier, større ortopediske inngrep, og pasienter med sterke smerter og plagsomme bivirkninger av tradisjonelle analgetika.

Pasienter som har hjerte- og/eller lungesykdom kan ha spesielt god nytte av epidural smertelindring (3,5).

 

Kontraindikasjoner

 

Blødningsrisiko

Absolutte kontraindikasjoner:

 

Epidural og koagulasjonsstatus

Det er mye vener i epiduralrommet og derfor skal i utgangspunktet ikke epiduralkateter legges (eller fjernes) dersom det foreligger blødningstendens.

Merknad: Husk HIT-II (Heparin Induced Thrombocytopenia) 5 dager etter påbegynt terapi med Heparin®

For eksempel:

Selektive COX-2 hemmere(Celebra®, Arcoxia®, Dynastat® )har ingen effekt på TPK.

 

Relative kontraindikasjoner:

Antikoagulasjon eller tromboseprofylakse

  1. Lavmolekylært heparin (LMWH)
  1. Trombolytisk behandling

Dersom epiduralkateteret allerede er lagt og er sterkt indisert (koronarsykdom, hjerte- eller lungesvikt), bør anestesilege og kirurg sammen vurdere om epidural smertebehandling skal fortsette inntil man forbigående kan stanse heparininfusjonen (4 timer) for fjerning av epiduralkateteret. Eventuelt et døgn etter siste LMWH-dose, og 6 timer etter Actilyse® behandling.

Det refereres til sentrale anbefalinger vedrørende regionalanestesi og bruk av warfarin, nye antikoagulantia og blodplatehemmere (Helsedirektoratet og SLV (7), samt europeiske, nordiske og amerikanske retningslinjer (8-11).

 

Unormal anatomi i ryggvirvelsøylen

Absolutte kontraindikasjoner:

 

Relative kontraindikasjoner:

 

Andre forhold

 

Innleggelse

Epiduralkateter skal som hovedregel legges på våkne pasienter. Det skal være vektige grunner for å legge det på dypt sederte eller pasienter i generell anestesi.

Hos barn kan innleggelse av epiduralkateter tillates under generell anestesi (uten muskellammelse), og da av erfaren anestesilege, eventuelt ultralydveiledet (13).

Etter innleggelse eller manipulasjon av kateteret må det gå 4 - 6 timer før neste dose LMWH sc. (12,13). 

 

Se film: Innleggelse av epiduralkateter

Se prosedyren Assistere ved innsetting av epidural-/intratekalkateter

 

Plassering av epiduralkateteret

Kirurgi

Nivå

DERmatomkart.PNG

Toraks-kirurgi: 

Th 6-7 (3-8)

Høy laparotomi:

 Th 7-8 (7-10)

Stor laparotomi: 

Th 10-11 (8-12)

Lav laparotomi:     

Th 10-12

Hofte- og kne kirurgi:  

L 1-2

Vaginal forløsning:

L 1-2

 

Multiple costafracturer

Behovet for epidural vurderes i hvert enkelt tilfelle. Ved tendens til respirasjonsvikt /respirasjonsbesvær /sekretstagnasjon, bør thoracal epidural legges. Med en velfungerende epidural kan man unngå respirasjonsvikt og respiratorbehandling.

 

Hygieniske forhåndsregler

 

Fiksering og merking

 

Se Epidural-/intratekalkatetre: Hygieniske prinsipper, gjennomføring og behandling

og prosedyren Stell av epidural-/intratekalkateter

 

Oppstart og gjennomføring

Forordninger

 

Legemidler for epiduralanalgesi

Epiduralanalgesi består vanligvis av et lokalanestesimiddel i kombinasjon med et opioid. Det anbefales å benytte ferdigproduserte blandinger.

 

Standard EDA-blanding (Breiviks blanding) er den som brukes mest, og den består av bupivakain 1 mg/ml, fentanyl 2 µg/ml og adrenalin 2 µg/ml. Disse tre medikamentene hemmer smerteimpulsene i ryggmargen via ulike mekanismer. Dette medfører at de forsterker hverandre og man oppnår en supra-additiv effekt (synergisme). Dosen av hvert medikament kan dermed reduseres, noe som medfører at også bivirkningene blir redusert. Adrenalin reduserer i tillegg opptaket av bupivakain og fentanyl til blodbanen, og dermed også bivirkninger som kvalme, sedasjon og kløe ytterligere (22, 26). Samtidig fremmer det den segmentale utbredelsen av epiduralbedøvelsen.

 

Basisanalgesi

Det anbefales å gi basisanalgesi med paracetamol, dersom dette ikke er kontraindisert.

 

Overvåkning og kartlegging 

Sykepleier overvåker og dokumenterer virkning og bivirkninger:

Dokumentasjon gjøres i MetaVision. Et standardisert registreringsskjema benyttes der MetaVision ikke er implementert.

 

Se prosedyren Evaluering av epidural-/intratekal smertebehandling

Vitale tegn: bevissthet, respirasjon (dybde, frekvens), sirkulasjon, temperatur

Se NEWS2 - Ansvar og gjennomføring eller

 Barn - Pediatrisk tidlig varslingsskår, (PEVS)

 

Smerte: lokalisasjon, intensitet, variasjon (hvile /aktivitet) 

Se ESAS - smertekartlegging, Kroppskart, ONEWS - Ansvar og gjennomføring eller  

Barn - Smertevurdering, 0-18 år (ARKIVERT)

Motorisk funksjon: bevegelse av armer og ben

Se film om kartlegging av effekt og bivirkninger ved epiduralanalgesi: Kartlegging av effekt EDA

 

Sensorisk nivå: Isbit-test   

 

Innstikksted og bandasje: inspeksjon og palpasjon

Se: Inspeksjon av innstikksted

Legemiddelkontroll

Se: Legemidler - Egenkontroll og dobbeltkontroll

 

Bivirkninger: av lokalanestetika og opioider

 

Komplikasjoner: Nye tegn eller symptomer

 

Akuttprosedyre: Alle skal kjenne til akuttprosedyre ved utilsiktet effekt av EDA.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Barn

Innleggelse

Epiduralkateter må legges inn av godt trente og erfarne anestesileger (24-26). Kontroll ved hjelp av ultralyd bør utføres hvis mulig (16, 18, 25, 26). Se også kap. Kunnskapsgrunnlag  og Innleggelse hos barn

 

Dosering av legemidler

- må tilpasses barnets alder og vekt, med klart definert maksimal døgndose. Vær spesielt oppmerksom på risiko for kumulativ toksisk effekt av lokalanestetika hos nyfødte og barn < 5 kg. Standard EDA-blanding kan brukes til barn > 5 kg, men opioider i EDA-blandinger kan gi bivirkninger som kløe og kvalme. I slike tilfeller bytter man til EDA-blanding uten opioid eller behandler symptomatisk. Pga. faren for respirasjons-depresjon bør tilsetning av opioider i medikament-blandingen unngås til de minste barna, dvs. barn < 5kg (27).

Totalmengden lokalanestesi per døgn må aldri overskride 1,7 mg/kg (bupivakain eller ropivakain) (27).

 

Anbefalt infusjonshastighet

 

Overvåkning og kartlegging

Barn skal overvåkes kontinuerlig i 4 timer etter innleggelse (ved PO/Intermediær avdeling). Deretter anbefales observasjon 1 gang pr time de første 12 timer (27). Metoder for kartlegging og monitorering må tilpasses barnets alder og utviklingsstadium.

Det skal være klare retningslinjer for forordning, overvåkning og for hvem som skal kontaktes ved problemer. Alt utstyr skal være programmert og kontrollert av to personer, da det er større risiko for feil hos nyfødte og små barn, og utfallet kan være fatalt. Helsepersonell som håndterer barn med epidural skal ha grundig opplæring og klare ansvarsområder. De skal kunne håndtere og behandle bivirkninger og eventuelle komplikasjoner (24,26,27).

Barn med epidural krever systematisk oppfølging og dokumentasjon.

 

Komplikasjoner

Alt helsepersonell skal/må være klar over mulige farer og komplikasjoner ved bruk av EDA (1). Enkelte komplikasjoner kan medføre permanente og alvorlige skader (9,10,12, 13)

Komplikasjon

Tegn og symptomer

Observasjon - tiltak

Epiduralt hematom

Økende grad av motorisk blokade i bena, sterk ryggsmerte, nedsatt blære- og tarm funksjon (sent tegn).

Vurder tegn og symptomer minimum hver 8.time  Inspeksjon av innstikksted 

Tegn og symptomer skal reageres på umiddelbart (12,13):

  • Varsle anestesilege for rask vurdering
  • MR tas som ø-hjelp (evt CT dersom MR ikke er tilgjengelig)
  • Kirurgisk evakuering av hematom må foretas så fort som mulig

Infeksjon/ abscess 

Ryggsmerte, feber, hodepine, rødme, ømhet - etter hvert nakkestivhet, utstrålende smerter, lysskyhet, nedsatt motorisk funksjon og forvirring

 

Vurder tegn og symptomer minimum hver 8.time, se Inspeksjon av innstikksted 

Tegn og symptomer skal reageres på umiddelbart (10):

  • Varsle anestesilege for vurdering
  • Kontroll av blodprøver (leukocytter, CRP)
  • MR tas som ø-hjelp

Ved mistanke om infeksjon skal epiduralkateteret seponeres med en gang (10):

  • Ta prøver til bakteriologi av innstikksted og kateterspiss
  • Ca. 4 cm lang avklippet terminal del av kateter sendes i steril beholder uten tilsetning, se ………
  • Infeksjonsspesialist konsulteres angående antibiotika 
  • Ved påvist abscess kontaktes nevrokirurg  for å vurdere kirurgi/drenasje

Dislokasjon av kateter

Opphør/redusert av effekt av EDA, endring i kateterposisjon (cm ved hudnivå)

Se Inspeksjon av innstikksted 

Vurdere nytt epiduralkateter

Dura punksjon

Spinalhodepine

Flatt leie, Fenazon koffein, blood patch

NB! Ryggsmerter og lammelse (motorisk blokade) av bena, kan være et tidlig symptom på hematom og abscess!

Viktige kontrollspørsmål for optimal og sikker EDA

Er svaret ja på disse spørsmålene, betyr det at EDA virker som den skal og at ingen alvorlige bivirkninger eller komplikasjoner er til stede

 

Ved uforklarlig motorisk blokade: Stopp epiduralinfusjonen og tilkall anestesilege. Dersom pasienten sederes, må motorisk funksjon i ekstremitetene fortsatt vurderes hver 4. time, evt. ved å vekke pasienten.

EDA bør derfor vurderes seponert hos intensivpasienter som må ligge dypt sederet på respirator. Dette vil avhenge av hvor lenge pasienten skal være sedert.

 

Ved mistanke om alvorlige komplikasjoner pga EDA, skal anestesilege kontaktes. Tilsyn av anestesilege dokumenteres i DIPS. Anestesilege er videre ansvarlig for forsvarlig hyppighet av tilsyn og god dokumentasjon av disse helt til situasjonen er avklart. Når og hvorfor situasjonen er avklart må gå klart frem i dokumentasjonen.

 

Stell og vedlikehold

Skifte bandasje, filter, infusjonssett, medikamentblanding

Problemområder

Observasjon - tiltak - nærmere beskrivelse (10,13)

 Bandasjen over innstikkstedet

Sjekk fiksering, skal kun skiftes dersom den er i ferd med å løsne, er skadet, eller ved lekkasje av væske/blod under bandasjen. Se film: Inspeksjon av innstikksted

  • Ved bandasjeskift, skal det benyttes aseptisk teknikk og huden skal desinfiseres med Klorhexidin 5mg/ml. Benytt steril gjennomsiktig bandasje som tillater inspeksjon av innstikksted.

 Filter, infusjonssett, medikamentblanding

Det er ikke nødvendig å skifte infusjonssett eller filter. Medikamentblandingen skiftes kun ved tom pose.

  • Ved midlertidig stopp av EDA-infusjonen (< 48 t) skal EDA-settet være tilkoblet, slik at systemet holdes lukket. Reduserer faren for infeksjon. Skylling av kateteret er ikke nødvendig.

Se prosedyre Stell av epidural-/intratekalkateter

 Utilsiktet frakopling

Ved bevitnet frakopling skal kateteret desinfiseres med Klorhexidin 5mg/ml. Deretter klippes kateteret 10 cm fra kateter-enden med steril saks, og nytt filter og "Connector" kobles til kateteret

Ved ikke bevitnet frakopling, bør epiduralkateteret seponeres

Anestesilege tilkalles. Hendelsen skal dokumenteres i pasientjournalen

 Okklusjon

Kan oppstå ved "knekk" på epiduralkateteret eller infusjonssettet eller ved luft i filteret

  • Inspiser systemet, unngå frakopling og gjennomskylling, rett ut eventuell "knekk" og tape på nytt. Palper huden ved innstikkstedet da det kan være "knekk" på kateteret under huden.

 Effekt ikke tilfredsstillende

Kontroller pumpeinnstillinger, infusjonssett, koblinger og kateter. Sjekk deretter sensorisk nivå med is-test: se filmen Kartlegging av effekt EDA

Smalt sensorisk nivå

  • Gi en ekstra bolusdose og øk infusjonshastigheten gradvis inntil effekt innenfor forordnet dosering. Øvre sensorisk nivå bør ikke være over Th2.

Ensidig effekt

  • Vurder om epiduralkateteret kan trekkes noe ut med utgangspunkt i LOR (cm til hudnivå). Utføres av anestesilege eller smertesykepleier, som vurderer tidspunkt i fht evt antikoagulasjonsbehandling. Se Kontraindikasjoner 

For lav (eller høy) utbredelse av sensorisk nivå

  • Sjekk om pasienten har motorisk blokade. Senk hastigheten eller stopp infusjonen midlertidig for vurdering. Se: Komplikasjoner

Fortsatt manglende effekt

  • Kontakt anestesilege for vurdering av eventuelt nytt epiduralkateter eller annen smertebehandling

 

Mislykket EDA-effekt skyldes ofte kateterproblemer (12,13,32)

 

Andre årsaker til tidlig seponering kan være infeksjonsmistanke, behov for antikoagulasjon, dyp sedering av intensivpasienter eller pumpetekniske problemer.

 

Nedtrapping og seponering

Etter kirurgi i thorax, abdomen eller columna, vil det som regel være behov for epidural smertebehandling i 3-4 dager. Epiduralinfusjon bør derfor ikke reduseres tidligere enn tredje postoperative dag (unntak når epiduralen virker for høyt eller gir motorisk blokade).

 

Nedtrapping av EDA-infusjonshastigheten  

Det anbefales en gradvis nedtrapping (10,11) for å motvirke evt. opioid abstinenser. Særlig gjelder dette pasienter som har hatt epidural i lengre tid (over 4-5 dager) og/ eller det er snakk om høyere doser opiater. 

 

Det anbefales at infusjonshastigheten reduseres med 30 % hver 3. time parallelt med opptrapping av perorale smertelindring.

Ved "brå-seponering" av infusjonen under pågående effektiv dose, risikerer pasienten å få sterke smerter, som kan være vanskelig å behandle effektivt.

Vent 3 timer etter at pumpen er stengt før kateteret seponeres. Dersom pasienten ikke blir tilstrekkelig smertlindret med systemiske opioider, kan ny oppstart epidural-behandlingen vurderes. Husk å gi ekstra bolus.

Ved ryggsmerter eller betennelsestegn rundt innstikkstedet, skal pasienten vurderes av anestesilege eller akutt-smerteteam.

Infeksjonsfaren øker over tid og pasienter med behov for epiduralkateter > 5 dager skal vurderes av anestesilege/smerteteam (10,11).

 

Epiduralanalgesi som brukes standard postoperativt, er lavere doser opiater og lite lokal bedøvelse. Kan stoppes og overlappes med alternativ smertetillende. Tilse pasienten etter 3- 4 timer og evaluer smerter. Hvis betydelig smerte, ny bolus og fortsett epiduralanalgesi ett døgn.

 

Seponering av epiduralkateteret

Vurder de samme risikofaktorer relatert til antikoagulasjon og tromboseprofylakse som ved innleggelsen av kateteret, se Kontraindikasjoner

 

Før seponering: Vurder pasientens smerter og planlegg alternativ smertelindring. Dersom pasienten bruker antikoagulasjon, må man vurdere hvilket medikament, dose og tidspunkt for siste dose før seponering. Sjekk blodprøver. Planlegg seponering til tidlig på dagen, slik at tegn og symptomer på komplikasjoner er lett å observere.

 

Seponering

 

 

Etter seponering:

Se Fjerning av epidural-/intratekalkateter

 

Kunnskapsgrunnlag

Plassering av epiduralkateteret: Epiduralrommet identifiseres vanligvis med «loss of resistance» (LOR)- teknikk. Vi anbefaler injeksjon av 3-5 ml NaCl 9mg/ml eller Lidocain 10 mg/ml med adrenalin 5µg/ml gjennom nålen, før innføring av kateter fordi det kan minske risikoen for karskade og blødning (29,30).  Dokumenter avstand (cm) fra hud til epiduralrom og LOR. Ettersom epiduralkateteret under normal bevegelse flyttes 2−3 cm inn og ut, bør kateterspissen ligge 4-6 cm inne i epiduralrommet hos voksne. Forsøk på å føre det lenger inn kan føre til at det kveiler seg opp på en side. Dette kan føre til ensidig analgesi, og til karskade/blødning når kateteret fjernes (12,13).

 

Optimal virkning av epiduralanalgesi er avhengig av korrekt plassering av epiduralkateter. Kateteret må ligge slik at blokaden dekker den delen av ryggmargen som mottar smerteimpulser (21,31). Ryggmargen går ned til 2. lumbale virvel (L2). Kateterspissen bør derfor som regel ligge over L2. Via epiduralkateter under dette nivå vil lokalanestsimiddel medføre ledningsanestesi av nerverot/spinalnerve med motorisk blokade som resultat (nedsatt muskelkraft i underekstremitetene og urinretensjon). Dersom det er planlagt at epiduralkateteret skal ligge lengre enn 5 dager, anbefales tunnelering (32,33).

 

Legemiddel i epiduralblanding: Standard EDA-blanding inneholder bupivakain 1 mg/ml, fentanyl 2 µg/ml og adrenalin 2 µg/ml. Disse tre medikamentene hemmer smerteimpulsene i ryggmargen via ulike mekanismer. Medikamentene forsterker hverandre og man oppnår en supra-additiv effekt (synergisme) (21,31). Dosen av hvert medikament kan dermed reduseres og fører til reduksjon av bivirkninger. Adrenalin (er en α2-receptor agonist) gir like god smertelindring som Klonidine og Deksmedetomidine, uten fare for sedasjon eller endringer i BT. Det reduserer opptaket av bupivakain og fentanyl til blodbanen, slik at systemiske bivirkninger reduseres. Effekten av adrenalinet fremmer også den segmentale utbredelsen av epiduralbedøvelsen og reduserer blødningsrisiko (13,21). Standard EDA-blanding er holdbar i flere måneder ved 2-8 grader °C og minst 7 dager i romtemperatur (uten tilsetningsstoffer) (13,34).

 

Dersom det skal benyttes spesialblandinger må dette tilberedes under streng steril prosedyre, og helst bestilles fra Sykehusapoteket. Vær oppmerksom på at det benyttes ulike spesialblandinger som må bestilles etter individuell vurdering for den enkelte pasient.

 

Innleggelse hos barn: Epiduralkateter må legges inn av godt trente og erfarne anestesileger (24,26). Hos små barn må det legges inn under dyp sedasjon eller generell anestesi (16,17). For å identifisere epidural-rommet, anbefales det å bruke (LOR) med saltvann (35), da luft kan forårsake luftemboli og nevrologisk skade (36). Avstanden til epiduralrommet er kort hos nyfødte og små barn, og endringer i utvikling av kroppen med økende alder gjør det vanskelig å beregne avstanden fra hud til epiduralrom. Bindevevet er mykt og begrenser følelsen av LOR ved identifisering av epiduralrommet. Bruk av ultralyd gjør identifikasjon av spinale strukturer lettere og er særlig velegnet hos nyfødte og små barn (18,25,26,37). Hos små barn er det mulig å oppnå en torakal plassering av kateter via kaudalt eller lumbalt innstikk (25,26). Kateterspissen bør plasseres i riktig nivå i forhold til dermatomene som er senter for kirurgien, for å minimalisere behovet av lokalanestesi, og kateteret føres kun 2-3 cm inn i epiduralrommet (37). 

 

Epiduralt Hematom: Definert som symptomatisk blødning innenfor spinalkanalen, er en sjelden og potensiell katastrofal komplikasjon til spinal og epidural anestesi (analgesi). Risikoen beregnes til å være < 1 pr 150.000 epidural og < 1 pr 220.000 spinal anestesier, men man regner med at reell risiko er høyere pga økt antikoagulasjonsbehandling og lite systematisk rapportering av hendelser (12). Symptomer på epiduralt hematom debuterer som regel i løpet av noen timer etter innleggelse eller seponering av epiduralkateter (også sett etter 24 timer). Typiske symptomer er akutte, ofte utstrålende ryggsmerter, med økende pareser og sensoriske utfall. Epiduralt hematom kan oppstå hos enhver pasient, men forekommer oftest hos pasienter som har koagulasjonsforstyrrelser, som står på antikoagulasjon eller tromboseprofylakse, samt hos eldre osteoporotiske kvinner (12,13,15).  Vær oppmerksom på at enkelte urter, vitamin- og kosttilskudd kan påvirke koagulasjonen (15). Pasienter med normal metabolisme og utskillelse kan få lavmolekylært heparin 4 timer etter innleggelse av epiduralkateter. Ved alvorlig komorbiditet bør tiden økes til 6 timer (12).

 

Epidural abscess: Symptomer på epidural abscess kan ofte være litt diffuse i begynnelsen, og kan derfor være vanskelige å oppdage i tide. De vanligste symptomene er ryggsmerter, ømhet, motorisk blokade, utstrålende smerter til underekstremiteter, feber og forhøyede infeksjonsprøver. Noen pasienter er mer utsatt for å få epidural abscess enn andre (10). Dette gjelder pasienter som har gjennomgått ryggkirurgi, pasienter med diabetes mellitus, høy alder, overvekt, infeksjon, cancer, hiv/aids, kronisk nyresvikt, alkohol- eller rusmisbruk, samt immunsupprimerte pasienter. Ikke alle pasienter med epidural abscess får alle de klassiske symptomene. Ved å være oppmerksom på pasienter i risikogruppen, vil man lettere kunne oppdage en eventuell epidural abscess på et tidligere tidspunkt (38,39).

 

Infeksjon: Infeksjonsfaren øker over tid, særlig etter 4 dager (11). Dersom epiduralkateter er planlagt til å benyttes lenger enn 5 dager, skal anestesilege/smerteteam vurdere videre behandling (33). Ved ryggsmerter og/eller infeksjonstegn omkring innstikkstedet, må videre bruk av epiduralkateteret diskuteres med ansvarlig lege. Når epiduralkateteret seponeres skal sekret eller puss fra innstikkstedet og kateterspissen sendes til bakteriologisk undersøkelse. Deretter desinfiseres innstikkstedet med Klorhexidin 5mg/ml med sprit (10,43). Observer for ømhet og ryggsmerter de neste dagene. Informer pasienten om å varsle sykepleier ved ryggsmerter, tiltagende svekkelse og nummenhet i bena. Sykepleier må straks kontakte anestesilege (38).

 

Sensorisk nivå: Sensorisk test sammen med smerteskåring (0-10) brukes til å kartlegge effekten av epidural smertelindring. Sensorisk test med kulde (is-test) definerer hvor utbredt epiduralblokaden er. Den tolkes ved hjelp av et dermatom-kart og skal dokumenteres. Sensorisk nivå samsvarer ikke alltid med pasientens totale smerteopplevelse, men gir viktig informasjon og er et bra hjelpemiddel i klinisk vurdering (40,41).  Å utføre is-test riktig krever opplæring (Se film: Kartlegging av effekt EDA). Det anbefales is-test hver 2. time de første seks timene etter innleggelse, deretter hver 4. time det første døgnet. Ved økt smerte utføres ny is-test. Systematisk registrering og lik fremgangsmåte gir sammenlignbart resultat.

 

Motorisk blokade: Ved uforklarlig motorisk blokade: Stopp epiduralinfusjonen og tilkall anestesilege! Dersom pasienten sederes, må motorisk funksjon i ekstremitetene fortsatt vurderes hver 4. time, evt. ved å vekke pasienten. EDA bør seponeres hos intensivpasienter som må ligge dypt sedert på respirator.

 

Sedasjon og respirasjonsdepresjon: Sedasjon kan være et tidlig symptom på opioid-overdosering. Vær spesielt oppmerksom på respirasjons-frekvensen dersom det er gitt (ekstra) opioider epiduralt eller systemisk, eller andre medikamenter som kan gi sedasjon og respirasjonsdepresjon. Respirasjonsdepresjon kan forekomme opp til 18 timer etter injeksjon av morfin epiduralt (42).

 

Hypotensjon: er vanlig etter stor kirurgi. Kartlegging av væskebalanse og andre potensielle årsaker til hypotensjon vurderes før EDA anses som årsak.

 

Kvalme: Profylaktisk administrasjon av ondasetron reduserer forekomst og alvorlighetsgrad av kvalme og oppkast postoperativt. Andre aktuelle medikamenter kan være metoklopramid, deksametason og droperidol.

 

Kløe: Forekommer hos 10-15 % ved bruk av standard EDA-blanding (31,44). Det er sjelden behov for å skifte til en blanding uten opioider. Ofte er det tilstrekkelig å forklare pasienten årsaken til kløen, i enkelte tilfeller kan det være aktuelt med antihistaminer og/eller kløe-stillende salve. Den mest effektive behandlingen av opioid-indusert kløe er lavdose infusjon med nalokson 0,25 til 1 µg/kg/t.

 

Urinretensjon: Urinretensjon er relativt vanlig når epiduralkateteret ligger lumbalt (45,46). Dersom pasienten har fått innlagt epiduralkateteret torakalt er det liten risiko (<10%) for urinretensjon, og urinkateteret kan i utgangspunktet seponeres første postoperative dag (47-49). Tidlig seponering av urinkateter reduserer faren for urinveisinfeksjoner og fremmer aktivitet (50).

 

Postspinal hodepine: En komplikasjon som kan oppstå ved punksjon av dura mater. Hodepinen forverres i aktivitet, sittende og stående stilling. Årsaken antas å være lekkasje av cerebrospinalvæske gjennom punksjonsåpningen i dura mater med påfølgende redusert væskenivå i hjernen og ryggmargen. Hodepinen avtar i flatt leie.  Behandling med væsketerapi og evt Fenazon-Koffein, 500mg x 2- 3 peroralt eller i.v koffein 500mg i 1000ml NaCl 0,9% som infusjon over 6 timer, kan gjentas. Ved manglende effekt bør man vurdere å legge «blood patch», dvs 10-20 ml av pasientens eget blod injiseres i epiduralrommet i samme innstikks-nivå som den opprinnelige punksjonen (51). Pasienten bør ligge flatt i 6 timer til blodlappen har fått organisert seg.

 

Se opprinnelig prosedyre og referanser fra OUS; https://ehandboken.oushf.no/document/99886/fields/23

Referanser:

 

SI/17.04.01-18

Barn - Pediatrisk tidlig varslingsskår, (PEVS)

SI/17.16.02-04

Prøvetaking - Blodkultur og bakteriologisk dyrkning av intravaskulære katetre ved kateterrelatert blodbaneinfeksjon

SI/17.24-41

ONEWS - Ansvar og gjennomføring

SI/17.27-14

NEWS2 - Ansvar og gjennomføring

SI/17.29-11

ESAS - smertekartlegging, Kroppskart

SI/17.29-16

Hjemmebehandling - Utstyr til epidural smertepumpe (EDA)

SI/17.34-01

Assistere ved innsetting av epidural-/intratekalkateter

SI/17.34-02

Stell av epidural-/intratekalkateter

SI/17.34-03

Evaluering av epidural-/intratekal smertebehandling

SI/17.34-04

Fjerning av epidural-/intratekalkateter

SI/17.34-01

Desinfeksjon av hud

SI/17.34-02

Prinsipper for aseptisk teknikk ved ikke-kirurgiske prosedyrer

SI/21.01-06

Legemidler - Egenkontroll og dobbeltkontroll