Hensikt og omfang

• Bidra til å identifisere og behandle traumer og skader i svangerskapet.

Ansvar/målgruppe

• Helsepersonell

Bakgrunn

• Fem prosent av gravide opplever traumer - Trafikkulykker 2/3, fall og fysisk vold 1/3.
• Ved livstruende skader er risiko for fosterdød 40-50 %, ved ikke- livstruende skader er risiko for fosterdød 1-5 %. Det som truer fosteret er hypoxi, anemi, direkte skader og prematur fødsel.
• Mor er sjelden alvorlig skadet ved henvisning/kontakt grunnet skade.

Unntakene er store multitraumer etter trafikkulykker, alvorlige fallskader og få, men livstruende skader etter vold og overgrep.

Handling

• Gravide med traumer behandles initialt som ikke-gravide pasienter. Behandling før uke 24 rettes primært mot mors overlevelse og helse. Behandlingen må ivareta begge pasientene når fosteret antas å være levedyktig.

Utredning ved mulig skade

• Rutinemessig kontroll i 2. linjetjenesten
• Alle kvinner etter svangerskapsuke 16 skal undersøkes

• Registrer svangerskapslengde, historikk, skadeanamnese, også om mulig vold, se

Vold i nære relasjoner og kjønnslemlestelse hos gravide (Helsedirektoratet) (1).

Undersøkelse

• Ta med UL/doppler til akuttmottak for vurdering av fosteret
• Gynekolog vurderer behov for sectio mens mor stabiliseres
• Nødvendig radiologisk diagnostikk gjennomføres etter vanlige kriterier. Vurder å bruke MR isteden for CT ved behov for diagnostikk av bekken/nedre del av abdomen/rygg. Vurder CT abdomen/bekken med 25% reduksjon i effektiv dose.
• Væskeresuscitering av mor har spesiell prioritet – gi krystalloider
• Unngå kompresjon av vena cava, skråleie om mulig. Etter diagnostikk – venstre sideleie med støtte.
• Traumer (skarpe) i øvre del av abdomen håndteres vanligvis best med eksplorativ laparotomi. Skader i nedre del kan i større grad håndteres konservativt, med laparoskopi eller med såreksplorasjon.
• Diagnostisk peritoneal lavage legges over umbilicus etter vanlige kriterier

Fokus på mulig placentaløsning

• Registrer bevissthetstilstand, hud, BT, puls, respirasjon
• Vurdering av ytre skader
• Vurdering av smerter, vaginalblødning, vannavgang
• CTG overvåkningen startes så fort det er praktisk mulig
• Forløsning overveies ved patologi på CTG
• Lungemodning: Ved graviditet 24-34 uker gis steroider hvis man forventer behov for forløsning; Betametason 12 mg i.m. Gjenta etter 24 timer. Se Fødsel - Preterm fødsel, truende preterm fødsel
• Ultralyd for vurdering av foster/placenta og eventuelt vaginal ultralyd med vurdering av cervixstatus

Supplerende undersøkelser

• Blodprøver, bakteriologi, radiologi, nevrologiske undersøkelser etc utfra skadeomfang og svangerskapets varighet

Observasjon

• Ved lette/moderate fall/skader anbefales 4 timers observasjonstid i avdelingen, lege avgjør behovet for kontinuerlig CTG under observasjonstid
• Ved alvorlige skader bør fosteret overvåkes i 24 timer på grunn av økt risiko for placentaløsning og fosterdød
• Observasjon av bevissthetstilstand, hud, BT, puls, respirasjon, smerte, blødning og vannavgang utfra symptomer og løpende funn. Se: Fødsel - Preterm vannavgang (pPROM) og primær vannavgang (PROM)
• Rhesusprofylakse: Gi Anti-D innen 72 timer ved Rh negativ mor
• Gravide med lette til moderate traumer kontrolleres etter 2 uker

Tocolyse

• Ved truende prematur fødsel, se: Fødsel - Preterm fødsel, truende preterm fødsel

Sectio

• Sectio gjøres unntaksvis på graviditet under 24 uker og kun på maternell indikasjon
• Kan bli nødvendig på maternell indikasjon ved for eksempel placentaløsning eller for å bedre maternelle sirkulasjonsforhold ved resucitering av kvinnen
• Ved graviditet >24-25 uker vurder sectio ved
  • Placentaløsning
  • Uterusruptur
  • Penetrerende abdominalskade
  • Multitraumatisert mor med levende barn
  • >50% brannskade hos mor
  • Fostervannsemboli
  • Maternell død – levende barn

• Sectio kan bli nødvendig på føtal indikasjon ved truende asfyxi hos antatt levedyktig foster

Induksjon av fødsel

• Kan bli nødvendig etter vannavgang, se Fødsel - Preterm vannavgang (pPROM) og primær vannavgang (PROM) ev. Fødsel - Induksjon, igangsettelse

Alvorlige komplikasjoner

Placentaløsning

• Vaginalblødning hos ca 70%, ømhet over uterus, hyppige kontraksjoner, økt irritabilitet av uterus, konstante smerter – ikke rier, kvalme, brekninger, sirkulatorisk påvirkning

Uterusruptur

• Abdominalsmerter, vaginalblødning, hypotensjon, sjokk, avvikende leie, fosteret kan palperes gjennom abdominalvegg, bendels fure

Føtomaternell blødning

• Anemi hos fosteret, akutt/kronisk, hydrops, PI MCA >1,5. Føtalt blodvolum ca. 90ml/kg. Tap av mer enn 20 ml er alvorlig. Flowcytometri kan ikke brukes akutt.

Fostervannsemboli

• Kan utløses av skade på uterus/placenta, livstruende tilstand, ARDS utvikling og DIC

Prematur vannavgang

• Vanlig diagnostikk og behandling. Svangerskapslengde er avgjørende for risiko for fosterskade. Infeksjonsrisiko og stor risiko for prematur fødsel.

Brannskader

• Obs karbonmonoksid i mors blod – gir stor risiko for føtal hypoksi da CO bindes lett til føtalt hemoglobin. Vurder trykk-kammerbehandling. Kontakt Haukeland universitetssykehus eller Oslo universitetssykehus.

Hjertestans hos mor

• Utfør AHLR, følg: HLR - Hjerte-Lungeredning, hovedprosedyre
• Sørg for venstreforskyvning av uterus ved hjelp av en av følgende:
  • En person drar/dytter uterus over mot mors venstre side
  • 30 graders skråleie med teppe/pute under høyre hofte. Benyttes kun hvis

man er alene om resusciteringen.

Referanser

1. Helsedirektoratet 2014. Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen - hvordan avdekke vold. [Internett]. [hentet 29.08.2025]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsomsorgen/vold-i-naere-relasjoner-og-kjonnslemlestelse-hos-gravide