Å sikre umiddelbar og adekvat behandling av pasienter med mistenkt anafylaktisk reaksjon.
Leger og sykepleiere som jobber i pasientnært arbeid
Allergisk anafylaksi er en type I allergisk reaksjon (IgE-mediert) med frigjøring av en rekke mediatorer fra mastceller. Ikke-immunologisk anafylaktoid reaksjon er en aktivering av mastceller uten involvering av immunoglobuliner.
En rekke stoffer kan utløse slike reaksjoner. Det vanligste er insektstikk, medikamenter, mat eller kontrastvæsker. Anestesirelaterte årsaker er oftest muskelrelaksantia (60 %), lateks (20 %) eller antibiotika (10-20 %). Alle medikamenter kan i prinsippet gi anafylaktisk / anafylaktoide reaksjoner. I akuttfasen spiller det ingen rolle om det er anafylaksi eller anafylaktoid reaksjon da symptomene og behandlingen er helt lik, men videre diagnostikk er viktig mtp. forebygging.
Anafylaksi er en hyperakutt og svært alvorlig tilstand med betydelig mortalitet. Umiddelbar diagnostisering og riktig behandling er helt avgjørende.
Tenk anafylaksi, dersom pasienter umiddelbart etter gitt i.v. medikament:
- Går i alvorlig sirkulasjonssvikt med uttalt hypotensjon/ tachycardi
- Utvikler uttalt bronkospasme eller stridor
- Utvikler uttalte kutane reaksjoner (urticaria). OBS: Kutane reaksjoner alene er
sjelden uttrykk for anafylaksi, og forekommer relativt hyppig.
Vanligvis oppstår den anafylaktiske reaksjonen umiddelbart, men kan forekomme fra
2 – 30 min. etter gitt medikament /eksponering for allergen. I sjeldne tilfeller kan reaksjonen residivere etter at pasienten er stabilisert, slik at alle pasienter som er behandlet for anafylaktisk reaksjon skal observeres på intensivavdelingen i 10 – 24 timer.
Tenk ABC, fri luftvei!
Medikament | Dosering |
Adrenalin 1 mg/ml, bland 1 ml med 9 ml NaCl 0.9% for å få 0.1 mg/ml ELLER bruk katastrofeadrenalin 0.1 mg/ml om det er tilgjengelig | 0.05 – 0.1 mg (= 0.5-1 ml ferdig utblandet) i.v., repeter til effekt ELLER gi adrenalin som 0.5 – 1 mg i.m, repeter til effekt |
Solu-Cortef 100 mg | 200 mg i.v. |
Deksklorfeniramin 5 mg/ml | 5-10 mg i.m/i.v. |
Bricanyl 0.5 mg/ml, bland 1 ml med 9 ml NaCl 0.9 % for å få 0.05 mg/ml | 0.25 – 0.5 mg langsomt i.v. over 5 min |
Hvor raskt pasienten stabiliseres, vil variere veldig. Alle pasienter som har hatt en anafylaktisk reaksjon, skal legges inn for observasjon.
For videre diagnostikk må det bestilles blodprøver:
Bestill «Anafylaksi» i DIPS:
- 1. prøve 1- 2 timer etter symptomdebut (2 x 4 ml gelrør)
- 2. prøve etter minimum 12 timer
- I tillegg skal det om mulig og aktuelt, tas prøve fra serum fra
blodprøver ved innkomst eller siste prøver tatt før anestesi. Prøvene tas på 4 ml
gelrør (Glasset har rød kork med gul ring).
Husk å registrere kritisk informasjon, vurder å registrere både i kritisk informasjon og i CAVE (ved legemiddelreaksjoner) i DIPS, se prosedyrene DIPS Arena - Kritisk informasjon og DIPS - CAVE registrering
Barn skal i utgangspunktet vurderes og behandles ved barneavdeling. Siden anafylaksi er en svært akutt tilstand der tiltak må settes i gang umiddelbart, kan man komme i en situasjon der et barn må få behandling for anafylaksi i akuttmottaket.
Tiltakene vil da være de samme som under «Handling» over. Husk muligheten for intraossøs nål ved vanskelig venetilgang. Husk også at barn kan ha litt andre presentasjonsformer, de har oftere luftveissymptomer og sjeldnere sirkulasjons-påvirkning enn voksne, og de kan ha GI-symptomer.
< 2 år: 1–3 ml i 2 ml NaCl 9 mg/ml
> 2 år: 5 ml (uten fortynning)
| Deksklorfeniramin1. | Hydrokortison2. |
| i.m eller langsomt i.v. | i.m. eller langsomt i.v. |
< 6 mnd | 0.25 mg/kg | 25 mg |
6 mnd–6 år | 2.5 mg | 50 mg |
6–12 år | 5 mg | 100 mg |
> 12 år | 10 mg | 200 mg |
1. Alternativt antihistamin p.o. etter vekt/alder
2. Alternativt prednisolon 1–2 mg/kg p.o.