Sikre adekvat ernæringstilførsel hos pasienter som ikke får dekket sitt energi- og proteinbehov pr os, og sikre en ensartet ernæringsbehandling for pasientene i Sykehuset Innlandet.
Helsepersonell som anbefaler, ordinerer og administrerer sondeernæring.
Ansvarsområder
Yrkesgruppe | Rolle |
Lege | Identifisere pasienter i ernæringsmessig risiko, dosere ernæring, monitorere blodverdier og henvise til klinisk ernæringsfysiolog ved behov. |
Sykepleier | Identifisere pasienter i ernæringsmessig risiko, følge foreskrevet ernæringsplan. Daglig observere og rapportere ernæringsstatus. |
KEF (Klinisk ernæringsfysiolog) | Identifisere pasienter i ernæringsmessig risiko. Undervisning og veiledning, bistå med utarbeiding og oppfølging av ernæringsplan. |
Dersom sondeernæring ikke er kontraindisert, er dette alltid førstevalg fremfor parenteral ernæring.
Sondeernæring gis til pasienter med en fungerende mage-tarmkanal, der tilstrekkelig næring pr os ikke er mulig, ønsket eller trygt.
For eksempel:
Sondeernæring skal ikke brukes hos pasienter med en ikke-fungerende mage-tarmkanal.
For eksempel:
Nasogastrisk sonde | Benyttes ved kortvarig sondeernæring i inntil 2-4 uker. Sondeernæringen kan både administreres kontinuerlig og som bolus. |
Nasojejunal sonde | Benyttes ved kortvarig sondeernæring i inntil 2-4 uker når nasogastrisk sonde ikke er mulig, f.eks. ved kvalme, oppkast eller ventrikkelretensjon. Sondeernæringen kan kun administreres kontinuerlig med maksimal infusjonshastighet på 125 ml/t. |
PEG | Benyttes ved langvarig sondeernæring > 4 uker. Sondeernæringen kan både administreres kontinuerlig og som bolus. |
PEJ | Benyttes ved langvarig sondeernæring > 4 uker når nasogastrisk sonde ikke er mulig, f.eks. ved kvalme, oppkast eller ventrikkelretensjon. Sondeernæringen kan kun administreres kontinuerlig med maksimal infusjonshastighet på 125 ml/t. |
Etter at pasienten har blitt ernæringsscreenet, må det vurderes risiko for reernæringssyndrom (se Ernæring - Reernæring) og beregnes næringsbehov. Kartlegg pasientens næringsinntak og lag en ernæringsplan.
Energibehov: 30 kcal/kg/døgn
Proteinbehov: 1,0- 2,0 g/kg/døgn
Væskebehov: 30- 35 ml/kg/døgn
De fleste standardløsninger gir 1 kcal og 0,04 g protein per ml.
Fullverdige sondeløsninger | Bruk |
Standard, med og uten fiber | Godt valg for de fleste. Fiber bedrer fordøyelsen og forebygger obstipasjon. |
Energirik, med og uten fiber | Væskerestriksjon, nedsatt volumtoleranse eller forhøyet energi- og proteinbehov. Fiber bedrer fordøyelsen og forebygger obstipasjon. |
Lavenergiløsninger | Redusert energibehov. NB: Noen av løsningene har tilsvarende redusert nivå av mikronæringsstoffer. |
Lavt elektrolyttnivå | Aktuelt ved nyre-, lever-, og hjertesvikt. |
Proteinrik | Forhøyet proteinbehov ved metabolsk stress, sårtilheling etc. |
Peptidbasert med MCT | Malabsorpsjon, diaré og redusert fordøyelse. |
Andre spesialløsninger | Intensiv: Proteinrik og energimoderat. Melkeallergi: Soyabasert. Diabetes: Karbohydratredusert, fiberholdig og med langkjedede karbohydrater. Trykksår: Beriket med protein, vitamin C og E, sink, selen, karotenoid og arginin for bedre sårtilheling. |
De fleste energitette løsninger gir 1,5-2,0 kcal og 0,06 g protein per ml.
Langsom oppstart gir færre komplikasjoner, som aspirasjon, kvalme, magesmerter og diaré. Ved kontinuerlig tilførsel anbefales et opphold på ca. 4 timer i døgnet. Langsom oppstart bør benyttes som standard.
Pasienter som bør ha langsom opptrapping:
Eksempel på langsom opptrapping med standard sondeløsning, ved energibehov på 2000 kcal:
Døgn | Ml/t | Dråper/min | Antall timer | Ml/døgn | Kcal/døgn |
1 | 25 | 8 | 20 | 500 | 500 |
2 | 40 | 13 | 20 | 800 | 800 |
3 | 55 | 18 | 20 | 1100 | 1100 |
4 | 75 | 25 | 20 | 1500 | 1500 |
5 | 100 | 33 | 20 | 2000 | 2000 |
6 | 120 | 40 | 17 | 2000 | 2000 |
3 | 55 | 18 | 20 | 1100 | 1100 |
4 | 75 | 25 | 20 | 1500 | 1500 |
5 | 100 | 33 | 20 | 2000 | 2000 |
6 | 120 | 40 | 17 | 2000 | 2000 |
Pasienter som kan ha rask opptrapping:
Eksempel på rask opptrapping med standard sondeløsning, ved energibehov på 2000 kcal:
Døgn | Ml/t | Dråper/min | Antall timer | Ml/døgn | Kcal/døgn | |
1 | 50 | 14 | 20 | 1000 | 1000 | |
2 | 75 | 21 | 20 | 1500 | 1500 | |
3 | 100 | 30 | 18 | 1800 | 1800 | |
4 | 125 | 42 | 16 | 2000 | 2000 | |
Bolus
Etter full opptrapping, vurderes overgang til bolus. Sondeernæring gis da 4-6 ganger daglig over et kortere tidsrom, f.eks. 30 minutter. Når sondeløsningen er opptrappet til ønsket volum, deles dosen opp i 4-6 måltider. Øk hastigheten med 50-100 ml/t daglig. Infusjonspumper fra Nutricia har en maks infusjonshastighet på 400 ml/t. Sondeernæring som gis direkte i tynntarmen må alltid gis kontinuerlig. Hvis pasienten er stabil og har spist adekvat de siste ukene, kan bolus startes direkte. Vær oppmerksom på at for stort volum og høy hastighet kan medføre diare, kvalme, oppblåsthet og magesmerter.
Pasienter som sondeernæres bør overvåkes nøye, spesielt den første tiden etter oppstart.
Pas bør ha sondeernæringen inntil 75 % av estimert energi- og proteinbehov dekkes pr os. Sondeernæring kan kombineres med parenteral ernæring, næringsdrikker og vanlig mat og drikke.
Komplikasjoner og løsninger
Problem | Årsak | Mulige løsninger |
Sonden er blokkert | - Uregelmessig og utilstrekkelig gjennomskylling - Feil bruk av medisiner - Gammel/vridd sonde | Skyll gjennom - Skyll regelmessig gjennom med romtemperert vann (minst 30 ml) før og etter hver bolus eller hver 4.-6. time ved kontinuerlig administrasjon - Sonden bør alltid sjekkes før og etter man sjekker for gastrisk aspirat - Tynne sonder må skylles oftere Bruk pumpe Riktig medisinbruk - Forsikre deg om medisinen gitt i sonde passer for denne type administrasjon og skyll godt før og etter |
Aspirasjon | - Refluks eller oppkast - Horisontalt pasientleie under og etter administrering - For mye bevegelse av pas mens sondeernæringen pågår - Endring i sondens posisjon - Legemidler - Andre risikofaktorer: Alder, bevisstløshet, nevrologisk sykdom, abdominal traume/kirurgi, svekket hosterefleks | Reduser hastigheten - For høyrisikopasienter: start ernæringen med veldig lav hastighet (20 ml/t) og trapp gradvis opp til målet - Unngå bolustilførsel - Benytt jejunal sonde Posisjonering av pasienten og sonden - Hev hodebrettet til pasienten > 30o under tilførsel og i 30 min etter tilførsel - Stopp ernæring minst 30 min før bevegelse - Sjekk sondeposisjon regelmessig og sett sonden riktig på plass. Bytt ved behov. Seponer/bytt medisiner
|
Kvalme og oppkast | - Høy hastighet/stort volum - Forsinket magesekktømming - Flat posisjon av pas mens sondeernæring pågår - For mye bevegelse av pas mens sondeernæring pågår - Endring av sondens plassering - Legemidler, som opioider - For lav temperatur på sondeløsningen | Sjekk sondens beliggenhet - Sonden kan ha forflyttet seg - Vurder jejunalsonde Reduser hastighet og mengde - Sjekk behovet for å unngå overernæring - Sett ned hastigheten og bytt evt til en mer konsentrert løsning - Vurder en mysedominant løsning med mindre fett - Unngå bolustilførsel Sjekk medikamentbivirkninger Kontroller temperaturen - Sondeernæring skal lagres ved romtemperatur (15-25o). La evt posen stå fremme i romtemperatur i 30 min før administrering dersom lagringstemperaturen er lav |
Ventrikkelretensjon | - Sykdom - Medikamenter - Postoperativ stressrespons - Hyperglykemi - Gastrointestinal obstruksjon | Vurder pasientens toleranse - Abdominal distensjon, abdominalt ubehag Gastrisk aspirasjon - Upålitelig metode for å måle gastrisk tømming. Vær observant for «trender» med gastrisk aspirat i stedet for å reagere på en enkelt stor mengde Bytt ut sondeløsningen - Mer konsentrert sondeløsning som gis ved lavere hastighet - Sondeløsning med lavere fettinnhold - Mysebasert sondeløsning Seponer sondeløsningen ved GI obstruksjon |
Diaré | Sondeernæringen er sjelden den primære eller eneste årsaken til diaré. De vanligste årsakene er: - Antibiotika og andre medisiner - Utilstrekkelig fiberinnhold i sondeløsningen - Bolusernæring eller høy hastighet - For kald sondeløsning - Malabsorpsjon - Bakteriell forurensing av sondeløsningen - Forstoppelse - Natriummangel - Stråling/kjemoterapi | - Sondeløsning med fiber eller probiotika kan hjelpe med å normalisere tarmfloraen etter en antibiotikakur - Sjekk for smitte med Clostridium difficile - Benytt kontinuerlig tilførsel og lavere hastighet - Sørg for langsom opptrapping - Sørg for romtemperert løsning - Vær oppmerksom på medisiner med høy osmolalitet - Vurder behov for pankreasenzymer - Vurder en peptidbasert og fettmodifisert sondeløsning - Vurder medikamentell behandling - Pass på hygienen. En åpnet sondematpose skal anvendes i løpet av 24 timer - Unngå blanding av medisiner, pulver eller salttilskudd i sondeposen. Gi dette separat |
Obstipasjon | - For lavt væskeinntak - For lavt fiberinntak - Inaktivitet og for lite alenetid - Endring i måltidsrytmen - Medikamenter eller medisinske tilstandre som affiserer GI peristaltikk - Obstruksjon i GI traktus | - Sikre tilstrekkelig væskeinntak - Ekstra skylling gjennom sonde - Velg fiberholdig sondeløsning - Prøv med bolusernæring - Mobilisering av pasient - Evaluer medisinliste og vurder regelmessig bruk av laksantia |
Kosthåndboken - Veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten | |